Skjebnedag for Verona og Mahdi

I mars i år ble Verona Delic og familien hennes hentet av politiet og sendt til Bosnia. Dette til tross for at famililen har bodd på Rjukan i 11 år, og at Norge er det eneste landet Verona kjenner.

• LES OGSÅ: Verona (9) hentet av politiet

Veronas skolekamerat Mahdi Shabazi har bodd i Norge i sju år. Mahdis familie har fått utvisningsvedtak, men bor fortsatt på Rjukan. De krever at vedtaket gjøres om fordi de som kristne risikerer forfølgelse i hjemlandet Iran.

• SE VIDEO:

  

Unik dom

I dag skal disse to familiene få en endelig dom etter en unik behandling i Høyesterett. 19 høyesterettsdommere har sittet sammen i en hel uke, både for å konkludere i disse konkrete sakene, men også for å se på Norges praksis i asylsaker.

– Dette er en sak med enormt store og veldig forskjellige temaer. Jeg tror ikke det har skjedd før at samtlige høyesterettsdommere har sittet sammen i en uke, sier advokat Arild Humlen.

Han er prosessfullmektig for familien Shabazi og har jobbet mye med asylsaker gjennom vervet som leder i Advokatforeningens rettsssikkerhetsutvalg.

Ifølge UDIs tall bor det i dag 540 barn på norske asylmottak som har vært i Norge i mer enn tre år. 26 av barna har vært her i over sju år.

SE VIDEO OM MAHDI (9) fra 2008: Utviser alvorlig syk gutt

Asylsaker til domsstolene?

Det store spørsmålet er hva som skal veie tyngst; innvandringspolitiske hensyn eller barnas beste. Altså er det Utlendingsnemndas frie skjønn som skal prøves

– Dommen vil ha stor betydning for forholdet mellom forvaltning og domstol, og kan gi mye større makt til domstolssystemet. Det er en historisk, juridisk avgjørelse. Om asylsaker i større grad vil bli underlagt domsstolene, vil det bryte en lang tradisjon i Norge, sier Humlen.

Han er også advokat for familien Eshete fra Arna i Bergen, som kjemper for å få omgjort vedtaket om utsendig til Etiopia, og for familien Bahadori i Tromsø.

Vil ha grense på 4,5 år

Høyesterett skal i dag avgjøre om UNE har vært for strenge og brutt lovgivers intensjon i saker der lengeværende barn og familiene deres har fått avslag på asylsøknaden.

– Og til slutt skal Høyesterett uttale seg om hvorvidt UNE har gjort en forsvarlig vurdering av barnets beste i de to aktuelle sakene som omhandler Mahdi og Verona. Men det setter ikke nødvendigvis noen presidens for andre saker, forklarer Humlen.

Dersom Høyesterett kommer til at UNE har brutt med Stortingets intensjon, vil vedtaket gjelde alle barn med lang oppholdstid i Norge. Da må man også definere hva som er lang oppholdstid.

– Jeg mener at 4,5 år for asylbarn i skolealder er en fornuftig grense. Dette var en grense Stortinget satte i 2007, og det lå en velargumentert og god drøftelse til grunn. Den er fortsatt like gyldig, mener Humlen.

Håper på tydelige svar

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), håper at Høyesterett skal si at barns beste må legges til grunn, uavhengig av hva foreldre har gjort.

– Dersom det å overskride utreisefristen skal være det samme som å ikke få opphold, hvor er barnas beste da? Vi håper Høyesterett er tydeligere enn regjeringet og Stortinget på dette, sier Austenå.

Da regjeringen la fram stortingsmeldingen Barn på flukt, uttalte de at UNEs praksis i dag er for streng, og at UNE må ta mer hensyn til barns beste. Likevel ble ingen lover eller forskrifter endret, og UNEs direktør mente at signalene ikke var forpliktende.

• LES KRONIKK: Våre asylsøkende barn

Austenå tror ikke at en oppmyking av regelverket vil føre til en stor tilstrømming av asylfamilier til Norge.

– Det er ikke store endringer, men det vil ha stor betydning for noen få, mener Austenå.