Hopp til innhold

40 år siden flystyrten i Asker

Lille julaften 1972 styrtet Braathens' julefly fra Ålesund i Vestmarka. 40 av de 45 om bord døde. Ulykken regnes som den største katastrofen i norsk, sivil luftfart.

Lille julaften 1972 styrtet et Braathens-fy i Asker. 40 av de 45 om bord døde.

Utdrag fra et nyhetsinnslag dagen etter flystyrten.

Flyet, et tomotors Fokker F28 døpt "Sverre Sigurdsson", var på vei fra Ålesund til Oslo da det styrtet i nærheten av Asdøltjern, bare 15 kilometer fra Fornebu.

Flyet ble meldt savnet rundt klokken 17.00 av flygeleder Erik Øie på Fornebu.

– De skulle ha fortsatt mye lenger mot Drammen, men svinger plutselig til venstre, altfor tidlig. Dessuten ligger de altfor lavt.

– Så forsvinner de fra radaren. Det kan bare bety ett av to: Enten har radaren sviktet, eller så har de gått i bakken. Jeg visste vel svaret, og husker at jeg tenkte: «Akkurat nå er det mange mennesker som mister livet», forteller Øie til lokalavisen Budstikka.

Øie ringer tårnet og slår alarm. Tårnet kaller opp flyet, men får ikke svar. Braathens flight 239 har allerede styrtet.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Askerulykken

Flyet blir funnet rundt 22.30 av privatflyger Per Storjordet og et team fra NRK.

Foto: Scanpix

På Gullhella i Asker går Erik Langbråten og moren hans omkring og gjør alt klart til julegjestene kommer. Far og lillesøster Heidi har reist til Fornebu for å hente dem.

– Jeg husker at det tok fryktelig lang tid før de kom tilbake, alene. De hadde ventet i flere timer, sammen med mange andre, uten å få svar på hvorfor flyet var så forsinket. Jeg husker ansiktet til far da han kom opp trappen, helt fordreid, som om han ante hva som ville komme, forteller Langbråten til Budstikka.

Fant flyet i skogen

Klokken 22.30 ble det funnet av privatflyger Per Storjordet og et team fra NRK.

Dagsrevyens yngstemann, 26 år gamle Lars Sigurd Sunnanå var en av de første på stedet.

– En slik ulykke er noe av det sterkeste en ung journalist kan komme ut for. Det var helt absurd å være midt i en katastrofe som rammet så mange, prøve å hjelpe og samtidig gjøre jobben min, forteller Sunnanå.

Fotograf Knut Helbak i Budstikka var også blant de første som kom frem til ulykkesstedet, til scener han ikke i sine villeste fantasier hadde drømt om å oppleve. Små branner i og omkring vraket lyste opp motiver han ikke orker å beskrive.

– Det aller verste var barna. Jeg trodde først de var dukker, men de var ikke det.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Vrakrester mellom trærne på ulykkesstedet.

Lille julaften 1972 styrter Braathens julefly fra Ålesund 300 meter fra Myggheim i Vestmarka.

Foto: Scanpix

Av 45 personer om bord omkom 38 på selve ulykkesstedet, mens to personer døde senere av skadene de pådro seg i styrten.

Havarikommisjonen kunne konstatere at flyet fløy for lavt og var rundt fire nautiske mil ute av kurs under nedstigning for landing på Fornebu, men at årsaken til kursavviket ikke kunne fastlegges. Tåke og lavt skydekke kan ha vært bakenforliggende faktorer for ulykken.

– Berørte hele Norge

Erik Langbråtens storesøster Eva døde 20 år gammel, i likhet med mannen hennes Per Hovland og den nyfødte datteren deres.

– Det var en tragedie som rammet enkeltmennesker og familier aller sterkest, men samtidig en ulykke som berørte hele Norge, både på grunn av alle som døde, men også på grunn av omstendighetene, dagen det skjedde, med et fly fullt av mennesker som skulle hjem til jul. Jeg tror psykiatere og andre eksperter ser det på samme måte, at ulykker av slike dimensjoner er et samfunnsanliggende.

– Jeg har for lengst vent meg til at dere i media ser det som en oppgave å minne om denne tragedien, minst hvert tiende år. Ja, dere river opp sårene, igjen. Ja, bildene fra den gang får tunge tanker til å dukke opp, igjen, og likevel mener jeg at det er riktig av dere å gjøre det, sier Langbråten til Budstikka.

Mannskaper bærer bårer med skadede og omkomne etter flystyrten.

5 av de 45 om bord overlevde flystyrten.

Foto: Scanpix

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

AKTUELT NÅ