– Eg veit kven eg var før 22. juli. Eg blir aldri den igjen, seier Sissel Vestli, medan ho kikkar på bilete av seg og den blodige mannen sin frå minuttane etter at bomba small.
Ho var på jobb i Justisdepartementet 22. juli. Arbeidsdagen gjekk mot slutten og mannen stod utanfor, 30 meter unna bombebilen, og venta på kona si.
Så small det.
Frå og med den dagen var Vestli både pårørande til sin livstrugande såra ektemann, samstundes som ho sjølv var offer for drapsforsøk. Ho er ein av dei 25 prosentane som slit med sterke psykiske plager etter terroren.
– Eg ser kvar dag bilar som er akkurat slik som bombebilen. Eg kan ikkje køyra bak kvite varebilar og er redd for nye terroråtak, fortel ho.
– Ein av fire er eit høgt tal
Onsdag denne veka gjekk terroralarmen på ny. Igjen blei Stortinget sikra av politi med våpen. Mange blei redde og det gjekk eit grøss nedover ryggen på fleire av dei som var direkte råka av terroren 22. juli.
Lenge etter det verste åtaket på norsk jord sidan Den andre verskrigen er det nemleg mange av dei som var direkte mål for terroren som framleis er plaga med angst, frykt og mareritt.
Det syner ei pågåande undersøking som Nasjonalt kunnskapssenter for vald og traumatisk stress (NKVTS) gjennomfører.
– Ein av fire har plagar som kvalifiserer som ei form for psykisk liding. Det er rekna som høgt, også innanfor katastrofefeltet. Dei er blitt meir utrygge og tenkjer at dette kan skje igjen. Nokre er rede for å vera på jobb, andre er grunnleggjande rede, også i andre samanhengar, seier psykiater Trond Heir som jobbar med kriser, ulukker og katastrofar for NKVTS.
NKVTS har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å undersøkja korleis dei tilsette i Regjeringskvartalet har det etter bombeåtaket. Forskingsprosjektet skal avsluttast i 2015 og baserer seg på datainnsamling gjort på to ulike tidspunkt etter terroren.
Det er informasjonen frå den første innsamlinga som no er analysert.
Bileta som aldri forsvinn
Åtte menneske vart drepne då bombebilen eksploderte ved inngangen til høgblokka i regjeringskvartalet. Minst 250 menneske var på jobb i bygget.
Sissel Vestli og mannen Vidar Vestli blei fotograferte av ein svensk frilansfotograf få minutt etter at bomba small. Fotografiet blei kåra til Årets bilete i Sverige i 2012.
Sissel har på seg ein lyseblå dress og i fanget ligg mannen Vidar. Frå andletet hans renn det blod. Kleda på overkroppen er rivne opp. Nevane er samanknytte og nedst i høgre hjørne,under foten som Vidar seinare måtte amputera, har det samla seg ein mørk dam av blod.
(Saka held fram under biletet)
– Eg hadde jo kontor ut mot Akersgata, så vindauget kom inn. Då følte eg alt berre lukka seg heilt nedi meg, det gjekk rett nedi magen faktisk. Eg høyrde brannalarmen, det var støvete og lukta svidd. Eg hadde berre ein tanke, eg måtte ned til mannen min.
No jobbar Sissel tre gonger i veka på eit lite kontor som ho delar med ein annan person.
Kvardagen er tung. Tida som skulle ha gått med til bearbeiding har gått til å fylla ut skjema frå staten og til å støtta mannen sin som no er ufør. Redsla har ho med seg i ryggmargen kvar enn ho går.
– Eg kan plutseleg få ei kjensle av å vera utrygg. Særleg om eg er i nærleiken av eit viktig bygg. Eg se reint strategisk at her kan det skje noko.
Faremo: – Me har lært å ta vare på kvarandre
Historia til Sissel Vestli gjer inntrykk på sjefen hennar, Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap).
Trass i ny forskning som viser at ein av fire som var arbeid i regjeringskvartalet 22. juli har psykiske vanskar, meiner statsråden at Justisdepartementet er ein triveleg arbeidsplass som tek godt vare på sine tilsette.
– Me har lært å ta vare på kvarandre om mogleg enda betre enn før. både gjennom eit profesjonelt tilbod, men også ved å visa omsorg for kvarandre. Eg er glad for at me ser at sjukefråveret i departementet no går ned igjen, seier Faremo i NRK P2-programmet Ukeslutt.
Så det er ikkje behov for fleire tiltak slik du ser det i dag?
– Eg tykkjer det er viktig at me følgjer dette nøye og løpande. Me må ha eit godt tilbod til dei som treng det, uttalar Faremo