Norsk Syria-kriger: Dette er ikke terrorisme

Det arabiske mediehuset Al Jazeera har møtt den arabiske mannen med norsk statsborgerskap i Oslo. Mannen i 20-årene sier han har deltatt i kamper sammen med opposisjonen i Syria.

Av frykt for å bli arrestert og anklaget for terrorisme, står han ikke frem med navn og bilde.

Han sier han ikke er terrorrist, men at han kjemper mot regimet som dreper barn og kvinner.

– Dette er ikke terrorisme slik norsk etterretning hevder, sier mannen til Al Jazeera.

– Ikke så mange som PST sier

Han mener de norske sikkerhetstjenestene overdriver når de uttaler at så mange som 40–50 norske jihadister er i Syria. Dette er skremselspropaganda, hevder han.

– Vi er maksimalt 15 menn fra Norge – noen prøver å gjøre det større for å stemple oss som terrorister, sier han.

Mannen avviser at de tar med seg kamperfaringen for å bruke den i Norge.

Han ber norske myndigheter konsentrere seg om virkelig terrorisme, og viser til det som skjedde sommeren 2011.

Terrorloven

De norske myndighetene stopper dem som kommer fra Syria med paragraf 147d som begrunnelse:

«Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, eller rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler», heter det i straffeloven.

I februar ble en 22 år gammel norskpakistaner arrestert da han kom hjem fra Syria. Det var første gang norske myndigheter siktet en norsk statsborger for terrorhandlinger i Syria.

22-åringen har ikke et kriminelt rulleblad i Norge, men har vært kjent for PST.

PST har siktet mannen for terrorisme, etter straffelovens paragraf 147d. Mannen er løslatt, men fortsatt under etterforskning.

Avviser forskjellsbehandling

Kommunikasjonssjef Trond Hugubakken i PST avviser anklagene om at de er spesielt ute etter muslimer.

– PST har ingen interesse av personers religiøse syn. De som PST retter vår oppmerksomhet mot er personer som er ekstreme, det vil si personer som kan ha en intensjon om å bruke vold for å oppnå sine mål, uavhengig deres religiøse eller politiske standpunkt, sier Hugubakken til NRK.

Han fremholder at norsk etterretning i likhet med europeisk etterretning mener ytterliggående muslimer er den største trusselen mot Norge.

– Vår vurdering er at ekstreme islamister fra Norge, gjennom deltagelse i kamp og trening med militante grupperinger i utlandet, har fått økt kapasitet til å kunne gjennomføre terrorhandlinger. Enkelte av dem som returnerer fra slike opphold vil kunne representere en potensiell trussel mot norske interesser, sier Hugubakken.

Den arabiske mannen sier til Al Jazeera at det ville vært bedre om norsk etterretning arresterte norske soldater som deltok i den israelske hæren under Gaza-krigen i 2008.

– Ingen av dem ble spurt ut om terrorhandlinger, selv om aksjonene ble fordømt både i Norge og internasjonalt, sier mannen.

Støttes av professor

Forsker og islamekspert Lars Gule mener at norsk politi og etterretning opptrer dobbeltmoralsk, siden de ikke har avhørt nordmenn som deltok på israelsk side i Gaza-krigen i 2008–2009.

– I den israelske terrorkrigen var det flere krigsforbrytelser, og det kan ha vært forbrytelser mot menneskeheten. Jeg mener derfor at sikkerhetstjenestens opptreden er selvmotsigende og kritikkverdig og svekker respekten for institusjonen, sier Gule til Al Jazeera.

Han mener det er uheldig med en ubalanse, der politiet velger å straffeforfølge noen, og lar andre går fri.

– Det viser at det er politiske motiver bak, hevder Gule.

PST: Forholder oss til norsk lov

PST sier det ikke er mulig å svare generelt på om det er straffbart eller ikke å krige mot Assad-regimet.

– Det som kan være straffbart etter norsk lov er å delta i, eller gi støtte til terrororganisasjoner i utlandet, bemerker Hugubakken.

Norge forholder seg til FNs liste over terrororganisasjoner og det finnes flere organisasjoner i Syria som er listeført av FN.

– Vi forholder oss til norsk lov, hvor det blant annet er straffbart å delta i, eller gi støtte til terrororganisasjoner i utlandet. Terrorbestemmelsene kan ikke anvendes mot personer som for eksempel har reist fra Norge for å slutte seg til andre staters væpnede styrker, påpeker Hugubakken.