Trusselen fra ekstreme islamister i Syria kan gi næring til høyreekstreme i Norge.
Terrorekspert Magnus Ranstorp ved den svenske forsvarshøyskolen advarer mot en vi-og-dem-holdning som følge av det PST har beskrevet som en terrortrussel med utspring i Syria.
Foto: Victor Lundberg / SCANPIX / SCANPIX SWEDEN– De blir lettere å rekruttere, mobilisere, de får næring og gjødsel til å skape en vi-og-dem-følelse, sier Nordens fremste terrorforsker Magnus Ranstorp.
– Derfor er det ekstremt viktig nå at det blir fokusert på at disse ekstreme gruppene som ISIL og Al Qaida ikke representer en religion, men kriminelle fanatikere. Det har også myndighetene et ansvar med å formidle, mener Ranstorp.
Angrep moskeer etter halshugging
I fjor ble en britisk soldat halshugget og drept på åpen gate i London. To islamister sto bak det grusomme drapet, og høyreekstreme briter gikk i etterkant løs på flere moskeer.
Jacob Ravndal er doktorstipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han mener det som skjedde der er et eksempel på gjengjeldelsesaksjoner som skjer utført av enkeltindivider.
– Det organiserte høyreekstreme miljøet i Norge er veldig lite, men det kan heller få utslag i at enkeltindivider gjennomfører angrep, sier Ravndal.
Han tror at rekruttering av betydning først vil skje hvis Norge faktisk ble rammet av terror.
Han mener fenomenet gjensidig radikalisering er i mindre vekst enn hva man kanskje ville tro. Samtidig er det liten tvil om at rekrutteringen til ekstreme miljøer er enklere dersom det hadde skjedd et angrep.
– Det å rekruttere generelt til grupper og organisasjoner som er ytterliggående til høyre vil næres på at sånne ting skjer, sier Ravndal.
Les også: Her flagger svenske nasjonalister på toppen av Galdhøpiggen
Bekymret for polarisering
I den siste trusselvurderingen fra PST skrev sikkerhetstjenesten at høyreekstreme utgjør en liten fare for Norge. Men seniorrådgiver Martin Bernsen er urolig for at voldelige islamister og antiislamister gjør hverandre mer ekstreme:
– Vi har jo tidligere påpekt at det er muligheter for en polarisering mellom høyreekstreme og forskjellige motparter, og det er noe vi er bekymret for og har oppmerksomheten rettet mot.
Og polariseringen i samfunnet sier forsker Magnus Ranstorp er noe av det viktigste å fokusere på nå.
– Norge må huske hvordan man reagerte etter 22 juli, at man sto sammen og ikke lot samfunnet splittes opp på grunn av redsel for andre, sier Ranstorp.
