Hopp til innhold

Vil hindre at privatpersoner lager bomber

Nytt regelverk skal hindre privatpersoner å få tak i stoffer som kan brukes til å lage bomber. EU-land innfører reglene i september, men det er usikkert om Norge klarer det før jul.

Høyblokka etter bomben (23. juli 2011)

NYTT REGELVERK: Ødeleggelsene etter bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011 var enorme. EUs nye kjemikalie-forskrift er nå ute på høring, og kan bli godkjent etter nyttår.

Foto: KRIPOS / Scanpix

Hydrogenperoksid, nitrometan, ammoniumnitrat og ulike typer klorater blir om i september svært vanskelig å få tak i for privatpersoner i Sverige og en rekke EU-land.

Den nye forskriften med totalt 16 stoffer skal hindre privatpersoner i å lage hjemmelagde bomber.

Men i Norge vil det ta noe tid å innføre, antageligvis etter nyttår.

Siri Hagehaugen

VIKTIG: Siri Hagehaugen, avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), mener den nye forskriften er svært viktig.

Foto: DSB

– Det skyldes et EU-direktiv, men det viktigste er jo at det snart blir forbudt for privatpersoner å skaffe seg stoffer som kan brukes til å lage bomber, sier Siri Hagehaugen i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Direktoratet har nå sendt ut forslaget ut på høring.

  • Sjekk hvilke kjemikalier som blir forbudt her

Terroren 22. juli

Bakgrunnen er terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011, og at det er viktig å skape trygghet for samfunnet og borgerne, heter det i høringsuttalelsen fra DSB.

Terroraksjonene mot Madrid i 2004 og London i 2005 førte til at EU utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av terrorisme. To år senere kom en ny plan for sikring av eksplosiver samt tiltak på beredskap og forebygging.

Terrorbombe på buss i London, 7. juli 2005

TERROR I LONDON: Etter først å ha sprengt tre bomber i T-banevogner i London i 2005, sprengte terroristene en buss i lufta. Terrorangrepet mot Norge i 2011 samt terrorangrepene i London og Madrid er noe av bakgrunnen til den nye forskriften som nå er ute på høring.

Foto: CARL DE SOUZA / AFP

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere disse, og hensikten er å begrense tilgangen til eksplosiver i hele EU- og EØS-området.

– Det er jaggu på tide

En som hilser forskriften velkommen, er tidligere faglig leder av bombegruppen i Oslo politidistrikt, Odd Tore Mattson.

Odd Tore Mattson

PÅ HØYTID: Tidligere leder av bombegruppen i Oslo politidistrikt, Odd Tore Mattson mener det er på høytid at Norge innfører den nye kjemikalieforskriften som hindrer privatpersoner i å lage hjemmelagde bomber.

Foto: Privat

Han er nå pensjonert, men har i løpet av sin karriere sett hva tilsynelatende uskyldige stoffer kan føre til dersom de blir satt sammen til en bombe.

– Dette er noe vi har etterlyst i mange år. For å si det rett ut, er det jaggu på tide at det kommer til Norge, sier han.

Mattson tror forskriften vil ha god effekt på vanlige ungdommer og voksne som ønsker å lage egne bomber.

– Det vil bli vanskeligere å få tak i rene stoffer for å produsere hjemmelagede bomber når du ikke lenger kan gå på apoteket og få tak i stoffene der, sier han.

Lett å få tak hos dagligvarebutikkene

Mattson peker på at mange av stoffene også finnes i dagligvarebutikkene. Han mener derfor at listen ikke må bli en sovepute, men at den må oppdateres hver gang det blir nødvendig.

Direktoratet sendte forskriften ut på høring i juni, og fristen for å komme med uttalelser er 15. oktober i år.

Årsaken til at det tar tid å innføre forskriften i Norge, skyldes at den må tas inn i EØS-avtalen. Deretter må loven om brann- og eksplosjonsvern endres.

Justisdepartementet sier til NRK at det er vanskelig å si når den kan tre i kraft her hjemme.

– Det er vanskelig å angi eksakt når, men Justisdepartementet og DSB arbeider imidlertid med å få på plass regelverket så raskt som mulig.

Skal ikke ramme industri eller bønder

Hagehaugen i DSB forteller videre at forskriften også inneholder krav til virksomheter som selger kjemiske produkter om at de må sikre produktene fysisk.

Disse har plikt til å rapportere til Kripos dersom de mistenker at personer med uærlige hensikter forsøker å skaffe seg kjemikalier.

Kunstgjødsel

AMMONIUMNITRAT: Hagehaugen i DSB understreker at det nye regelverket ikke vil ramme for eksempel bønder når de skal kjøpe kunstgjødsel, som inneholder ammoniumnitrat.

Foto: Jo E. Brenden / Scanpix

Hagehaugen understreker at det nye regelverket ikke vil ramme for eksempel bønder når de skal kjøpe kunstgjødsel, som inneholder ammoniumnitrat.

– Det er viktig å si at de som har behov for dette i sin virksomhet fortsatt skal få tilgang. Mange av stoffene brukes i industriproduksjon, sier avdelingslederen.

Kan ramme jegere og flyentusiaster

Det er lagt ned begrensninger på de øvrige eksplosive stoffene, og det er ifølge Hagehaugen sjelden privatpersoner har behov for store mengder av disse stoffene.

Noen unntak finnes likevel, blant annet hos jegere. Mange bruker hydrogenperoksid til rensing og bleking av gevir, mens flyentusiaster bruker nitrometan-drivstoff i for eksempel radiostyrte fly eller båter.

Hagehaugen opplyser at direktoratet har tatt kontakt med eksperter på skallebleking, som sier det er fullt mulig å bleke skaller med lavere konsentrasjoner enn det som forbudet nå går på, men at det vil ta litt lengre tid.

– Når det gjelder motorsport og dragracing, skal vi selvfølgelig finne løsninger for dem som driver profesjonelt, sier Siri Hagehaugen.

EU-forskriften inneholder også et punkt om en overgangsordning som sikrer straffrihet for privatpersoners besittelse og bruk av de aktuelle stoffene fram til mars 2016. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opplyser at det ikke er planer om noe amnesti i forbindelse med innføringen av forskriften.

AKTUELT NÅ