– Elevene sitter igjen som taperne

Mandag kom lærerne seirende ut av lærerkonflikten med et trumfkort i hånden.

Seieren kommer på bekostning av skoleelevene og lærernes tillitsforholdet til arbeidsgiverorganisasjonen KS, mener utdanningseksperter.

– Taperne i denne konflikten er skoleelevene som måtte være borte fra skolen i ukevis, sier Eli Ottesen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Peder Haug, professor i pedagogikk ved høgskolen i Volda, mener man heller burde ha brukt energien på å diskutere kvaliteten og ikke kvantiteten av arbeidstiden som lærene bruker på skolen.

– Hovedkravet til KS om økt nærvær er kontroversielt. Det overrasker meg at de hadde en så bastant påstand om at økt nærvær vil øke skolekompetansen, sier Peder Haug.

– Et avtalt og frivillig samarbeid fungerer langt bedre enn et pålagt samarbeid. Det holder ikke å bare si at lærerne må bare være tilstede mer, sier Haug til NRK.no.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

– Må begrave stridsøksen

Tillitsforholdet mellom de streikende fagforbundene og arbeidsgiverorganisasjonen KS skal være kraftig svekket etter de harde forhandlingene om hvordan arbeidstiden skal fordeles.

KS har begrunnet dette kravet om mer bunden arbeidstid med behovet for å løfte norsk skole ved hjelp av et sterkere fagmiljø og en bedre samarbeidskultur mellom lærerne. Lærerne tolker kravet som et tegn på mistillit fra arbeidsgivers side.

– Det har vært mye uro og vondt blod mellom partene. En god relasjonen mellom partene vil være vesentlig for å komme videre til neste steg, sier Haug.

– Lærerne har nok følt at KS ikke har anerkjent deres arbeid. Det blir interessant å se om man greier å begrave stridsøksen og jobbe for å styrke dette forholdet fremover, sier Eli Ottesen.

• Les: – Jeg vil kalle dette en seier for lærerne

For mye byråkrati

Den nye avtalen gir lærerne en stor seier i form av vetorett når det gjelder spørsmålet om mer bunden arbeidstid. Samtidig åpner det for at noen lærere kan gå med på å tilbringe mer av arbeidstiden på skolen fra neste høst, dersom det blir enighet om det lokalt.

Peder Haug mener den nye avtalen legger opp til «en ytterligere byråkratisering av skolen.»

– De må bruke mye energi og tid på å komme til enighet i vanskelige tilfeller. Dette kan forsure forholdet mellom lærerne og skolen ytterligere. Det vil også trekke fokuset vekk fra undervisningen og elevene, sier Haug.

– Gode skoler skapes når lærere, skoleledere, kommuner og fylkeskommuner jobber sammen og trekker i samme retning, sier Ottesen.

Hun mener at dersom partene klarer å samarbeide godt på lokalt nivå, er dette en god løsning som gir lærerne fleksibilitet i arbeidstiden.

– Men det vil være en dårlig løsning dersom man ikke klarer å samarbeide. Da må tvistenemnder håndtere mange saker lokalt, sier Ottesen.

• Les: KS: – Skulle gjerne hatt et annet resultat

Hovedtrekkene i den nye løsningen:

• Det må være partsenighet på den enkelte skole for at det skal kunne iverksettes lokale arbeidstidsordninger. Ved uenighet bruker man en tvisteløsning med mekling i kommune eller fylkeskommune.
• Er partene fortsatt uenige, gjelder samme tilstedeværelsesplikt som i den gamle avtalen.
• Den gamle avtalen blir stående i inneværende skoleår. Den nye avtalen gjelder fra neste år.
• Partene fortsetter samtalene i et partssammensatt utvalg som skal se på reformer og nye ordninger i løpet av denne tariffperioden.

Les hele forslaget til ny tariffavtale på KS sine hjemmesider.