Eksperter uenige om Märthas rolle

Prinsesse Märtha Louise holdt fredag tale da Norges Epilepsiforbund feiret 40 år, men ville ikke svare på spørsmål om rollen hun har i Soulspring er forenlig med å representere kongehuset.

Sist helg var Märtha Louise arrangør da Lisa Williams lovet flere hundre tilhørere «kontakt» med deres avdøde slektninger.

Bjørgvin-biskop Jan Otto Myrseth er av dem som mener virksomheten ikke er forenlig med å representere kongehuset.

Flere eksperter har tidligere uttalt at mye ville være løst dersom hun ikke sto i arverekkefølgen, men det er ikke mulig, mener jusprofessor Eivind Smith.

– Bør ikke bruke prinsessetittel

– Märtha Louise har gått så langt hun kan gå med å si fra seg tittelen Hennes Kongelige Høyhet og ikke motta apanasje, sier Smith, som er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

I 2002 bestemte Kongen at prinsesse Märtha Louise ikke lenger skulle ha tittelen Hennes Kongelige Høyhet. Dette ble gjort fordi hun ville ut i arbeidslivet og tjene egne penger, og ikke motta apanasje fra staten. Men prinsessetittelen bruker hun fortsatt.

– Om hun droppet det, ville alle visst hvem hun er uansett. Det ville ikke hatt noen betydning, mener Smith.

Historiker Trond Norén Isaksen er helt uenig. Han mener det er prinsessetittelen som gjør henne kongelig.

– Jeg synes det burde være en selvfølge at man ikke bruke en kongelig tittel i kommersielle sammenhenger. Hvis Siv Jensen plutselig skulle begynne med åndemaning, så ville det vært en selvfølge at hun ikke gjorde det som «finansminister Siv Jensen», sier Isaksen.

– Men alle vet at hun er kongsdatter?

– Ja, og det er det evige problemet. Men i andre land er det en selvfølge at man ikke bruker den kongelige tittelen i kommersielle sammenhenger, svarer Isaksen.

– I Storbritannia og Sverige, som det er naturlig å sammenligne seg med, så har det ikke vært noe problematisk å kalle seg Carl Philip Bernadotte eller William Wales når de opptrer i yrkessammenheng. Så det hadde ikke vært noe problem å kalle seg Märtha Louise Behn eller Haraldsdatter eller Skaugum hvis hun skulle ønske det, mener Isaksen.

Arverekkefølgen

Märtha Louise er nummer fire i arverekkefølgen etter kronprinsens barn. Jusprofessor Smith mener hun ikke kan gå ut av arverekkefølgen dersom hun skulle ønske et tydeligere skille.

– Det er strengt tatt ikke mulig, sier Smith.

– Men det har skjedd i andre land?

– Ja, og de har en annen grunnlov, sier jusprofessoren.

Smith erkjenner at ingen vil ønske å ha en dronning som ikke vil være dronning, men mener Norge rett og slett ikke har noe system der kongelige kan tre ut av rollen, og peker til den kongelige arverekkefølgen i den norske grunnloven.

Trond Norén Isaksen, som blant annet har skrevet bok om kronprinsesse Märtha og kong Olavs liv, kommer til en motsatt konklusjon.

– Grunnloven inneholder ingenting som forbyr noen i kongehuset å fraskrive seg arveretten. En vanlig tolkning er at så lenge noe ikke eksplisitt er forbudt, så er det tillat, mener Isaksen, og viser til situasjonen i forkant av kong Haakons død.

– I 1954 så utredet Fred Castberg spørsmålet på oppdrag fra stortingspresident Oscar Torp og konkluderte da nettopp med at siden grunnloven ikke forbyr abdikasjon, så er det tillat. Å fraskrive seg arveretten og abdikasjon er så å si to sider av samme sak, argumenterer Isaksen.

Abdiserte monarker

Den mest omtalte abdiseringen ble gjort av den britiske kong Edvard VIII. Han frasa seg retten til tronen for å gifte seg med amerikanske Wallis Simpson, som hadde vært gift to ganger tidligere.

Dronning Beatrix overlot i fjor tronen til sønnen Willem-Alexander.

Kong Albert II av Belgia abdiserte også i fjor, og overlot tronen til Phillipe.

Da den spanske kongen Juan Carlos abdiserte i sommer, måtte den spanske grunnloven skrives om.

– I andre europeiske land har de konstitusjonelle særregler for abdisering, eller de har mulighet til å foreta grunnlovsendringer raskt. Det har vi ikke i Norge.

I Norge er grunnlovsendringer en komplisert prosess, kalt grunnlovskonservatisme. Dette innebærer blant annet at fremsettelse av forslaget må skje i løpet av de tre første år av én stortingsperiode, mens forslaget må behandles i løpet av de tre første år av den påfølgende perioden.

– Og det er helt utenkelig å foreta en grunnlovsendring for en person i arverekkefølgen, kommenterer Smith.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Haakon kunne ikke gjort dette

I Kongeriket Norges Grunnlov, paragraf 4, står det:

«Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.»

– Hvis kronprins Haakon hadde drevet med dette, ville det vært et problem, sier Eivind Smith.

Kongen er den eneste i landet som ikke har religionsfrihet, for i paragraf 16 står det at «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse».

– Vi har mange eksempler på slike lover som står mot hverandre, mest kjent er forbudet mot å drepe, mens ikke blir straffet dersom man dreper i nødverge, forklarer Smith.

Kongen ønsket religionskrav

Bån­de­ne mel­lom kirke og konge­hus er et sær­trekk for konge­hu­se­ne i Skan­di­na­via og Stor­bri­tan­nia, opplyser stats­vi­ter Carl-Erik Grim­stad.

Da grunnloven ble revidert i 2012, skiltes stat og kirke, men Kong Harald klarte å beholde paragrafen som knytter Kongen til en bestemt tro.

Ifølge den kristne avisen Dagen var det po­li­tisk fler­tall for at kon­gen ikke len­ger skul­le være for­plik­tet til å be­kjen­ne evan­ge­lisk-lu­thersk tro.

« ...,men i 2008 inn­kal­te kong Ha­rald da­væ­ren­de kirke­mi­nis­ter Trond Giske (Ap) til au­di­ens og sig­na­li­ser­te et sterkt ønske om å vi­dere­føre re­li­gions­kra­vet til mo­nar­ken i Grunn­lo­ven,» skriver avisen.

– Jeg synes det er problematisk at ikke alle har religionsfrihet, sier Grimstad.

– Ikke konstitusjonelt problem

Selv om kravet til monarken er absolutt, mener Smith at prinsessen er så langt ut i arverekkefølgen, at det ikke har noen betydning.

– Dette har ikke noen konstitusjonell betydning i det hele tatt. Hun har ikke plikt til å være medlem av statskirken engang, sier Smith.

Han mener prinsessen må få tjene til livets opphold slik hun selv ønsker.

– Hvis det var nærliggende at hun ville arve tronen, så burde hun tenke mer på dette, men det er ytterst usannsynlig at hun blir dronning. Hun er en person som har havnet litt på feil sted, kan du si, i et yrkesliv der hun må finne sin vei.

– Hun betyr veldig mye

Jusprofessor Smith mener det ikke hadde vært noe bedre om hun hadde levd på formuen til en rik mann eller fått penger av staten.

Smith er ikke enig med kritikerne som mener Märtha ikke kan representere kongefamilien. Han argumenterer med at Norge har en liten kongefamilie, og at de får masse forespørsler.

– Jeg har ingen betenkeligheter med at prinsessen er ute og representerer. Jeg tror hun gleder mange, og mitt inntrykk er at hun gjør en fin jobb, sier Smith.

Epilepsiforbundet mener kritikken mot prinsessen ikke forstyrrer hennes rolle som forbundets høye beskytter.

– Hun betyr veldig mye. Hun gir oss drahjelp og setter søkelyset på vårt arbeid, sa forbundsleder Hanne Østby Granmo i Norsk Epilepsiforbund til NRK rett før prinsessen gikk på talerstolen.