Fra jord er du kommet, til frysetørret næring skal du bli

– Jeg har vært engasjert i å leve livet ut fra et bærekraftig perspektiv i mange år, så hva da med slutten? Hvordan kan man forlate denne jorda på en god måte? Det var slik jeg kom over promesjon. Det gjør det mulig å gå tilbake til kretsløpet på en etisk, meningsfull og økologisk måte, forklarer Granaas til NRK.

Fra jord er du kommet – til jord skal du bli. For Tone betyr disse ordene noe helt spesielt. Hun er blant 60 nordmenn som har tatt kontakt med det svenske selskapet Promessa for å få en mer miljøvennlig begravelse, såkalt promesjon.

Prosessen innebærer at kroppen senkes i flytende nitrogen, og frysetørres før den vibreres i stykker til et pulver. Deretter fjernes plomber (kvikksølv), pacemakere og andre miljøfarlige fremmedlegemer før restene av kroppen gravlegges i en kiste laget av maisstivelse.

Kisten gravlegges grunt i bakken, slik at levningene skal bli til matjord etter seks til 18 måneder (se faktaboks og video, journ.anm.).

• Promesjon er tema i dokumentaren «Døden – ein serie om livet», som har premiere på NRK1 søndag 26. oktober.

– Føles mer meningsfullt

– Jeg synes det er en fin tanke å kunne gå tilbake og bli næring for et vakkert tre eller en rododendron etter min død, istedenfor å bli liggende i en boks, hvor det tar lang tid å komme tilbake til kretsløpet. Kistebegravelser fører også med seg plassutfordringer, sier Granaas.

– Kan du ikke bare la deg kremere isteden?

– Kremasjon er ikke så miljøvennlig. Det krever mye energi for å forkulle en kropp, og dette bruker man mye fossilt drivstoff til som gir forurensende utslipp. Promesjon er et bærekraftig alternativ som fører meg raskere tilbake som en del av kretsløpet, så jeg ønsker dette. Det høres hyggeligere ut.

– Hva er det som gjør promesjon hyggeligere? Er det ikke en like vemmelig tanke å skulle bli fryst ned og ristet til støv etter sin død?

– Hva som skjer med kroppen min, om den brennes eller fryses, er ikke avgjørende for meg i seg selv. Det avgjørende er at prosessen er etisk og bærekraftig. Når jeg velger promesjon, fjernes kroppsdeler som ikke er nedbrytbare, og jeg liker tanken på å vende tilbake til naturen i form av næring til et tre eller blomst. Det føles mer meningsfullt, svarer Granaas.

• Les også: Flere ønsker å spre asken etter sin død

Kan starte opp i 2015

I Norge er det kun to begravelsesmetoder som er tillatt i dag, nemlig kistebegravelse eller kremasjon.

Ifølge firmaet, Promessa, som tilbyr promesjon skal dette være et miljøvennlig alternativ til dagens kistebegravelse og kremasjon fordi den ikke gir noen klimautslipp, og fordi hele kroppen blir til kompostjord i løpet av kort tid, i motsetning til kropper som begraves i kister.

– Promesjonsmetoden krever mye nitrogen og elektrisitet. Er det miljøvennlig?

– Det høres kanskje rart ut, men det er det fordi vi kun bruker fornybar energi, og ikke noe fossilt brensel. I tillegg er nitrogen en naturlig del av naturen. 78 prosent av lufta vår inneholder nitrogen, sier Susanne Wiigh-Mäsak, som er biolog og grunnlegger av Promessa.

Per i dag finnes det heller ingen anlegg eller land som har godkjent den alternative begravelsesmetoden, men ifølge Promessa regner de med at de har et visningsanlegg klart på vårparten neste år.

– Det er veldig stor interesse, også fra Norge. Det er kontinuerlig noen nordmenn som tar kontakt med oss. I dag er det over 80 land som etterspør metoden, og det er sannsynlig at vi starter å bygge anlegget først i Tyskland, sier hun.

• Les mer: Tviler på frysetørring som gravleggingsmetod

10 lik på kjølerom i over ti år

Hittil er promesjonsteknikken kun utført på griser. Et prøveprosjekt i Jönköping kommune i Sverige på begynnelsen av 2000-tallet mislyktes da prosjektet stagnerte før noe anlegg ble bygget.

Resultatet ble at et titalls døde personer ble liggende på kjølerom i flere svenske kommuner i over ti år i påvente av å bli stedt til hvile med promesjonsmetoden, som var deres siste ønske.

Saken har skapt hodebry for svenske myndigheter, som den gang ga spesialtillatelse til at disse personene skulle tas vare på med tanke på at promesjonsanlegget var nært forestående.

Over ti år etter, er saken fortsatt uløst.

• Les også: Flere vil ha spesielle begravelser

Ifølge Wiigh-Mäsak ble prosjektet stanset på usaklig grunnlag av noen nye personer som kom inn seinere i prosessen, og som hadde et mer konservativt syn på livet og døden.

– Det var naturligvis en sorg for oss, men ingen har lidd som følge av dette. Kroppene tar ingen skade av å være nedkjølt, og de pårørende er innforstått med at dette var deres kjæres siste ønske. Jeg tror dessuten at disse personene som for ti år siden valgte promesjon skulle ha valgt det igjen, selv om de visste hvor lenge det skulle drøye, sier biologen.

Wiigh-Mäsak bekrefter overfor NRK at selskapet i dag fortsatt betaler for oppbevaring av et titalls personer som en gang i fremtiden forhåpentligvis skal få sitt siste ønske oppfylt.

De som i ettertiden har satt seg opp på Promessas lister må huke av for om de ønsker seg begravelse eller kremasjon som erstatning dersom de skulle vandre hen før promesjonsanlegget er klart til bruk.

– Appellerer til naturglade nordmenn

Tone Granaas lar seg ikke skremme av prosjektet som mislyktes i nabolandet.

– Jeg blir ikke skremt av dette, men det viser at det er veldig viktig å vente til man har et konkret anlegg og struktur på plass før man innfører promesjon som et tredje alternativ, sier hun.

– Dette handler om den siste fasen av livet med mange etiske sider å ta hensyn til. Man må gå opp veien sakte, men sikkert. Det er mange følelser knyttet til døden, som tradisjon, religion og kultur, så ting må tilrettelegges.

– Tror du nordmenn er klare for en tredje gravleggingsmetode?

– Jeg tror mange nordmenn liker tanken på å forlate jorda på en bærekraftig måte. Vi må heller ikke glemme at nordmenns forhold til natur er veldig spesielt. Dette med å komme tilbake, og være en del av naturen og kretsløpet, tror jeg klinger godt i nordmenns ører, sier Granaas.

• Les også: Tror flere nordmenn velger bort kriken

– Ikke mulig før om mange tiår

Gravplassrådgiver i Den norske kirke, Åse Skrøvset, stiller seg tvilende til promesjon i Norge, selv om hun ønsker nyskapning velkommen:

– Gravlegging er jo et litt følsomt område hvor man må være forsiktig med å innføre nye ting fordi det handler om å ivareta verdighet og respekt, sier gravplassrådgiveren.

Hun understreker at en ny gravleggingsmetode forutsetter at man må ha en garanti for at metoden er helt sikker og etisk forsvarlig før man eventuelt går i gang.

– Hvordan tror du promesjon blir mottatt i Norge?

– Det er jo et trendord, dette med økologi, men samtidig så tror jeg når det kommer til begravelse, så er folk relativt konservative i sine valg, så jeg tror ikke dette er noe som mange ville hoppe på med en gang, sier gravplassrådgiveren.

• Les også: Alternative gravferdsformer lite kjent

– Men hvis det viser seg at dette er et alternativ som fungerer bra, både teknisk, etisk og kanskje også økonomisk, så kan det jo hende at det kan bli et alternativ på sikt, men neppe før om mange tiår.

Skrøvset viser til at kremasjon fortsatt ikke anses som helt stuereint i mange kretser, selv om det første krematoriet åpnet i Norge for over hundre år siden.

– Vi er på en måte ikke helt i mål der heller, poengterer hun.

– Begravelser ikke et vesentlig miljøproblem

Promesjon er foreløpig en lite kjent teknikk for norske myndigheter per i dag.

Miljødirektoratet ser imidlertid positivt på miljøeffekten metoden hevder å ha, men setter spørsmålstegn ved om miljøeffekten forsvinner dersom det skulle gå med mye elektrisitet til promesjonsprosessen.

– Fra vårt ståsted, så er det nok andre problemløsninger som er viktigere enn det miljømessige her. Generelt ser vi ikke på kistebegravelser og kremasjoner som et miljøproblem, men heller et etisk spørsmål, sier Pål Spillum, som er seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Han bekrefter at kremasjon bidrar til utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller som har samlet seg i menneskekroppen gjennom en livsalder.

– Men det er forskrifter med krav om at krematoriene må rense kvikksølv- og støvutslippene sine, så vi ser at det samlede utslippet av disse gassene er vesentlig større fra andre kilder enn krematorier.

– Men ville det ikke være bedre for miljøet å slippe disse giftige utslippene helt?

– Det kan du si, men vi kjenner i dag for lite til den nye promesjonsteknikken til at vi kan si noe bastant, sier Spillum.