– Jeg føler meg veldig heldig, og det føles egentlig ikke som om at jeg har hatt ebola. De som har vært og som er smittet med ebola i Afrika, har hatt - og har - en helt annen opplevelse enn meg.
– Å ha ebola i Vest-Afrika er mer enn å ha symptomer. Det er å miste søstre, fedre og naboer. Å være seks år og innlagt uten noen kjente, sa den nå friskmeldte norske legen og feltarbeideren i Leger uten grenser.
Hun fortsatte så med å beskrive følelsen av å se epidemien utvikle seg – uten at det skjedde veldig mye i verdenssamfunnet.
– Klokka tikker, dødstallene stiger. Vi må handle, og vi må handle nå, sa Michaelsen.
Les og se hele appellen her: Silje Lehne Michalsens egne ord
Les også:
Den norske legen som selv ble smittet har fått en behandling som nok er blant verdens beste mot sykdommen. Behandlingsteamet på Ullevål forteller at det er svært stor forskjell på det de har kunnet tilby, og det som finnes til alle de tusenvis ebolasyke i Vest-Afrika.
Derfor mener de det er viktig å støtte appellen fra sin egen pasient om at den rike delen av verden må gjøre mer for Vest-Afrika.
– Det er viktig for meg å støtte det Silje sa. Vi må bruke hennes sterke appell til å forsterke innsatsen fra vår ressurssterke del av verden, sier overlege Vidar Ormaasen ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål.
Mener innsatsen i Vest-Afrika må styrkes
Både han og lederen for hele behandlingsteamet er berørt av budskapet fra den nå friskmeldte feltarbeideren.
– Hun er en meget spesiell dame som det er verdt å lytte til. Appellen hennes var veldig sterk, og den var veldig tydelig på at det internasjonale samfunnet nå nettopp må forsøke å rette opp skjevheten, sier Ormaasen.
Lederen for hele behandlingsteamet, Dag Kvale, mener det er veldig viktig at pasientene i Vest-Afrika får helsebistand slik at så mange som mulig melder seg og kan bli isolert for å stoppe epidemien.
– Hovedfokus må være på å stoppe denne epidemien for den har kommet altfor langt allerede. Med erfaring fra HIV er det viktig for at folk melder seg tidlig. For at de skal gjøre det må det være et tilbud med behandling, hvis ikke er det bare et stigma igjen, sier Kvale til NRK.
Les også:
Les også:
Stolt, men ikke overrasket far
Også de som står Silje Lehne Michalsen nært lot seg berøre av appellen hun hadde på pressekonferansen mandag.
– Som pappa er jeg stolt over henne, og det sterke budskapet som klarer å formidle, sier faren Bård Borch Michalsen til NRK etterpå.
Han forteller at han ikke er overrasket over at datteren kommer med et slikt budskap, men likevel imponert.
– Silje er doktor. Hun vil gjøre en innsats. Da vil hun ha fokus på kampen mot ebola-epidemien, sier Michaelsen.
Les også:
Også de som har tilknytning til organisasjonen hun reiste ut med, Leger uten grenser, roser budskapet hun kom med.
– Jeg synes det var fantastisk. Det er veldig viktig, og det går dypt inn på oss. Hun viser en medmenneskelighet som vi alle bør tenke mer på, sier legen Morten Rostrup.
Han er tidligere leder av Leger uten grensers avdeling i Norge som han var med på å starte. Som lege på Ullevål har han også vært med på å bidra til behandlingen hun fikk der.
Dagens generalsekretær i Leger uten grenser i Norge, Anne-Cecilie Kaltenborn, roser ordene Silje Lehne Michaelsen sa på pressekonferansen.
– Hun er en Leger uten grenser-feltarbeider, er det første Kaltenborn sier da NRK spør hva hun tenker om appellen.
Bakgrunn:
For generalsekretæren er veldig tydelig på at det Michaelsen sa på pressekonferansen stemmer veldig med organisasjonens verdier.
– Jeg tror ikke jeg er den eneste som blir rørt og berørt. Hun setter veldig fokus på hvorfor hun er der, hva som motiverer henne og hvorfor hun vil reise ned igjen, sier hun.
– Urettferdig fordeling i verden
Både Kvale og Ormaasen trekker fram hvordan helseressursene i verden er veldig skjevt fordelt, og at ebolaepidemien har vist dette veldig tydelig.
– Behandlingsnivået er urettferdig fordelt i verden, det vet vi, sier avdelingsleder Dag Kvale.
Overlege Vidar Ormaasen forteller at ressursene de har hatt for å behandle bare en norsk pasient er noe helt annet enn det som er tilgjengelig i Vest-Afrika.
– Dessverre er denne verdenen slik at det er en skjev ressursfordeling. Er man så uheldig å ha et barn med leukemi får du dessverre ikke behandling i Sierra Leone. Det samme gjelder selvfølgelig også for ebola, sier Ormaasen.
Les også: