Mats Barø må vaske hendene flere ganger om dagen for å hindre spredning av ebolsmitte. Her desinfiserer han hendene ved politposten ganta Parking i Gbarnga.
Foto: Privat/Mats BarøMilevis fra trygge Narvik er Mats Barø på jobb i Liberia. Han er på jobb for norsk politi, og FN, i et av landene som er hardest rammet av blødningsfeberen ebola.
Barø, og ti andre norske kolleger, skal bekjempe kriminalitet, og hjelpe til å bygge opp et fungerende rettssystem.
Før neste post på dagens program, må han vaske hendene enda en gang med desinfiserende håndvask.
– Ingen håndhilser, og mange er engstelige, forteller han på e-post til NRK via en ustabil nettlinje.
- Les også:
Norsk politi i Liberia siden 2003
Han er en av elleve norske politifolk som er i Liberia for å hjelpe myndighetene med å bygge opp et fungerende rettssystem.
Barø og en kollega er på plass i den lille landsbyen Gbarnga et stykke fra kysten.
Siden 2003 har norske politifolk blitt sendt ut på ettårskontrakt for å bidra i FN-operasjonen, men for under ett år siden ble arbeidsoppgavene sakte, men sikkert, annerledes enn tidligere.
– Da kollegene mine og jeg reiste hit til Liberia i august, var ebolautbruddet et faktum, men situasjonen stadfester bare at Liberias bistandsbehov er desto større enn før utbruddet. Det var ikke en vanskelig beslutning å dra hit, forteller Barø, som til vanlig jobber som innsatsleder i Narvik.
Artikkelen fortsetter under bildet
Slik ser fengselet ut i Gbarnga, her er den norske politiførstebetjenten Mats Barø på besøk og snakker med de innsatte.
Foto: Privat/Mats BarøGbarnga ligger omkring 20 mil inn i landet fra hovedstaden Monrovia, og Barø tror nok situasjonen i den mindre befolkningstette landsbyen gjør ebolasituasjonen litt lettere å håndtere.
Men jobben har blitt litt annerledes enn de tidligere utenlandsoppdragene Barø har hatt i forsvaret, og i politiet. For i Libanon, Kosovo og Afghanistan har ikke den dødelige sykdommen ebola herjet.
- Les også:
- Les også:
– Skal vi få gjort jobben må vi være tilstede, og vi må omgås lokalbefolkningen, og de vi veileder. Samtidig er det ikke til å unngå at det er ekstra spesielt å være her under disse forholdene. Det setter et eget alvorstynget preg på stemningen. Alle snakker om ebola. Radiokanalene informerer konstant om sykdommen, forteller Barø.
Trekker ut folk
Norsk politi er ute på operasjoner i 35 land, og det er hovedsakelig land hvor samfunnsstrukturen har brutt sammen på grunn av konflikter og kriger.
I Liberia jobber de sammen med politi fra hele verden, og totalt er det omkring 620 internasjonale politirådgivere på plass. På grunn av ebolasituasjonen har et par land, deriblant Filippinene, varslet at de vil trekke ut sine folk.
Politiførstebetjent Mats Barø har med latekshansker fra Norge som deles ut når han er på jobb i liberia.
Foto: Privat/Mats BarøFor Barø blir ebolatrusselen nok en grunn til å være på plass i landet. Men det betyr og at obligatorisk sikkerhetssjekk med håndvask, symptomsjekk og måling av kroppstemperatur, må til før man går inn i FN-leiren.
– Til enhver tid har jeg en flaske med hånddesinfiseringsgele i lomma, og den blir flittig brukt. Kommer vi til en politipost og den er overbefolket, kommer vi heller tilbake på et annet tidspunkt, forteller han.
Politistasjon uten strøm
Til nå er det beregnet at rundt 9.700 har mistet livet i ebolautbruddet, som først oppsto i desember 2013. De fleste av de rammede kommer fra eller kom fra Liberia, men også nabolandene Sierra Leone og Guinea er hardt rammet.
I tillegg til utfordringene som kommer med smittsom sykdom, er det og flere ting en politibetjent tar for gitt i Norge, som ikke er på plass i Liberia. For det liberiske politiet er ikke alltid uniform, eller politibil noe de har tilgjengelig.
– Enkle ting som håndjern og lommelykt er sjelden å se, og de har ikke annet samband enn sine private mobiler. Selv papir og penner er det mangel på. Politistasjonene har ikke strøm, og det er langt opp til PC-nivå. Til tross for dette, gjør mange så godt de kan under de rådende forholdene. Det har jeg stor respekt for, forteller den norske politiførstebetjenten.
Saken fortsetter under bildet
En liberisk kvinne og barnet hennes snakker med den norske politimannen, Mats Barø. – Å møte de yngste er en av hovedmotivasjonene for å jobbe her, forteller Barø.
Foto: PrivatHan har vært på plass siden august, og kan når som helst be om å dra hjem. Men det sitter langt inne for den norske politimannen å skulle vende nesa mot nord med det første. Barø har et håp om at innsatsen hans gjør en forskjell, om så bare en liten en.
– Om min innsats bidrar til at noen får det litt bedre, så er det verdt det, skriver han i en mail, som etter mye om og men, kommer frem via det trege nettet han har til disposisjon i en landsby i den liberiske jungelen.
