- Støres sorg gjorde pressen mindre kritisk

- Han kom i en slags dobbeltrolle, i likhet med Dagbladet forsåvidt. Han var både utenriksminister og Jonas som han selv forklarte det: jeg er begge deler, sier Simonsen på dagen ett år etter angrepet i Kabul.

- Han var veldig sterkt preget av dette forståelig nok. Både på grunn av Carsten Thomassen som han kjente godt fra før og mange av hans medarbeidere var direkte rammet av dette angrepet. I tillegg opplevde han det selv som veldig dramatisk, sier Simonsen.

Nett-TV: - Støres sorg påvirket oss

- Fortalte historien selv

- På grunn av Jonas Gahr Støres rolle i dette dramaet og måten han fortalte historien på da han kom hjem, førte til at man behandlet han litt forsiktigere enn man kanskje ville gjort ellers, sier Simonsen.

- Burde han ikke vært så personlig som han var?

- Jeg synes det er høyst forståelig og prøver overhodet ikke å antyde at han misbrukte dette her. Men det er klart at behandlingen han fikk av journalistene og politikerne, stortinget, ble annerledes, sier Simonsen.

- Spesielt at UD gransket seg selv

I mars i fjor var det en høring i Stortinget der det ble stilt endel spørsmål.

- Ville det vært stilt andre spørsmål dersom situasjonen hadde vært annerledes?

- Jeg synes spørsmålene kom frem etterhvert. Men det var veldig tungt å jobbe med det, for man var veldig tilbakeholdne med å antyde overhodet at noen var skyld i Carsten Thomassens død. Det var vi omhyggelig med å understreke hele tiden at det var terroristenes ansvar, sier Simonsen.

Hun presiserer at det overhodet ikke var sikkerhetsopplegget som forårsaket Carsten Thomassens død.

- Men det er klart at man var interessert i å få frem mest mulig, var sikkerhetsopplegget for dårlig, var det svikt rett og slett. Og man var opptatt av granskningsrapporten, og jeg synes det var litt spesielt at UD sto for granskingen av seg selv, sier Simonsen.

- Støres teflon-effekt

- Per-Kristian Foss, stortingsrepresentant for Høyre, det var altså høring på Stortinget, fikk dere svar på de spørsmålene dere stilte?

- Vi stilte spørsmål til utenriksministeren, ikke til Jonas. Jeg tror at da vi hadde fått avstand til selve hendelsene, særlig til Thomassens død som var det tragiske i situasjonen, var det mulig å stille de kritiske spørsmålene. Men jeg er enig i at i den første fasen så fikk "Jonas" og utenriksministeren forsiktig behandling, men tror jeg ikke er bare en slags teflon-effekt, ingenting biter på utenriksministeren, sier Foss.

- Viktig at feil ble innrømmet

- Men i selve høringen tror jeg de relevante spørmålene ble stilt. Og utenriksministeren la seg flat på endel områder og sa: her sviktet vi. Det er viktig at det blir innrømmet feil, og det ble også påpekt i selve innstillingen, sier Foss.

Betyr det at dere var fornøyd med svarene dere fikk den gangen?

- Med det blikket vi kan ha etterpå nå ett år senere, ser ikke jeg at vi kunne fått frem noe mer. Det ble reist endel kritikk og jeg tror at UD har gjort veldig mye i ettertid for å sørge for at dette ikke kan skje igjen. Og at vi allefall er bedre rustet en eventuell neste gang enn i var, sier Foss.

- Har skjerpet forvaltningen

Foss mener hendelsen har skjerpet forvaltningen, og kanksje utover UD, er han ganske overbevist om.

- I den første fasen var det fra både Jonas Gahr Støre og UD generelt en total avvisning av at sikkerhetsopplegget hadde sviktet, og nesten all kritikk ble tilbakevist. Men så kom det flere og flere innrømmelser etterhvert og også flere detaljer i granskningsrapporten, sier Foss.

- Er det galt å være privatperson oppi dette?

- I en slik situasjon synes jeg ikke det. En politiker som i en sånn situasjon ikke hadde vist at han var berørt personlig og at drapet gikk inn på ham, hadde jo fremstått som et uforståelig menneske i en sånn situasjon. jeg følte ikke at han spilte på det, eller misbrukte det. Men jeg tror det er viktig å være ærlig i sånne situasjoner og legge hele seg frem, sier Foss.

- Dagbladets ansvar

- Det kom kritikk mot sikkerhetsopplegget, det framgikk at det lå reiseruter ute på nett. Hva er blitt bedre etter at dette skjedde?

- Det er endret på sikkerhetsrutinene både når det gjelder den generelle sikkerheten i form av pansrede biler. Man legger ikke lenger ut informasjon om hvor utenriksministeren eller andre statsråder skal reise og pressen har selv tatt initiativ til at pressens sikkerhet skal skjerpes.

- Vi vil ikke at UD skal ta ansvar for våre journalister, men det er klart at når du er medlem av en offisiell delegasjon er du litt prisgitt det opplegget som UD har, sier Simonsen.