De anonyme skarpskytterne bak boken «Med mandat til å drepe», der de beskriver i detalj hvordan de jakter på og dreper Taliban-soldater i Afghanistan, har skrevet under på Forsvarets taushetserklæring.
Den har de brutt med bokutgivelsen, mener Forsvaret.
– Prinsipielt er det helt klart at de har brutt taushetsplikten, sier John Inge Øglænd, forsvarssjef Harald Sundes talsperson.
– De som har skrevet boken, har et arbeidsforhold til Forsvaret, der man forplikter seg til ikke å omtale ting som man oppdager i tjenesten.
«Kan medføre straffansvar»
Det Forsvaret reagerer mest på, er at boken ikke var avklart med dem først.
Når de norske soldatene i Afghanistan alle har skrevet under på taushetserklæringen, undertegner de også på at brudd på den kan medføre straffansvar.
Forsvaret har ennå ikke bestemt om boken vil få konsekvenser for de aktuelle skarpskytterne.
– Det er for tidlig å si. Det må gjøres en helhetlig vurdering, og jeg vil ikke spekulere i mulige reaksjoner, sier Øglænd.
Ifølge John Inge Øglænd har skarpskytterne brutt taushetsplikten de er underlagt.
Foto: NRKBeslutter imidlertid Forsvaret å gå videre med saken, kan soldatene risikere fengselsstraff, kommer det frem av taushetserklæringen.
Bestemmelsene om taushetsplikt for militære tjenestemenn reguleres i §69 i den militære straffeloven. Der kommer det frem at brudd på taushetsplikten kan medføre fengsel i inntil fem år.
– Alt som kommer ut om hvordan vi opererer, er selvsagt uheldig. Men hva som spesifikt måtte være sikkerhetstruende i denne boken, vil vi ikke kommentere. Det er ingen vits i å påpeke hvor disse fellene ligger, sier Øglænd.
– Legitime varslere
– Jeg ser ikke at boken kan bli brukt av Taliban, det virker som en konstruert trussel, sier direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken.
PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken omtaler soldater som forteller om sine erfaringer, som varslere.
Foto: Kallestad, Gorm / ScanpixHan synes det er interessant hvordan Forsvaret vil håndtere skarpskytternes offentliggjøring av sine historier.
– Vi har hatt én tilsvarende sak i nyere tid. I 2007 kom det ut en hovedoppgave av en norsk soldat som hadde gjort intervjuer med andre norske soldater. De fortalte blant annet at de hadde begått det som ble omtalt som «lett vold» mot sivilister på skytebanen i Mazar-i-Sharif i Nord-Afghanistan, sier Berg Harpviken.
Han forteller at det førte til at Forsvaret avslørte identiteten på soldatene og tok ut sak mot dem.
– Saken ble henlagt, men det er en måte å behandle det mange av oss ser på som legitime varslere på, som ikke akkurat inviterer andre soldater til å dele sine erfaringer. Jeg håper Forsvaret denne gangen vil opptre klokere.
Regner med Forsvaret vet hvem de er
Daglig leder i Kagge forlag, Erling Kagge, mener at ingen norske styrker kommer i større fare enn det de allerede er i dag, på grunnlag av boken.
– Boken avslører ingen militære handlingsmønstre og heller ikke noen militære konsepter. Norske skarpskyttere har oppsøkt og tatt livet av ledere i Taliban. Det er helt sikkert kjent for Taliban allerede. At det nå også blir kjent for det norske folk, er vi rett og slett tjent med, sier Kagge.
Forleggeren sier at soldatene ikke er bekymret for sin egen sikkerhet så lenge de er anonyome.
– Men de tar det som en selvfølge at Forsvaret allerede i dag vet hvem som har skrevet boken. Jeg tror ikke det får noen store konskvenser for dem, for de har ikke brutt noen konfidensialitetsavtaler som foreligger mellom dem som soldater og Forsvaret, sier Kagge.
