Belastes hardere enn NATO anbefaler

– Når jeg er ute er det likevel familien som lider mest, sier soldaten Stian, som har vært i Afghanistan flere ganger.

Han er en av mange tusen norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. Et oppdrag som krever fullt fokus, hele døgnet. Men også for familien hjemme i Norge er oppdraget en belastning.

– Av sikkerhetshensyn vet familien min aldri når jeg er i leir, eller når jeg er ute på oppdrag. Dermed engster de seg 24 timer i døgnet, sier Stian.

Atle Eriksen er nettopp kommet hjem etter å ha vært i Afghanistan i 13 måneder sammenhengende.

– Man må være på vakt hele tiden. Jeg har vel egentlig ikke sovet ordentlig en eneste natt, sier han.

Hør Afghanistan-soldaten Atle Eriksen fortelle:

– Viktig med tid hjemme

En soldat som er i Afghanistan bør være hjemme minst fire ganger så lenge, etter at oppdraget er over, mener NATO, og Forsvaret selv.

Altså: om man er ute i seks måneder, bør man være hjemme i minst to år. Forholdet mellom tiden ute og hjemme er ment å være 1 til 4.

Grunnen er at tiden ute i felt innebærer ekstreme påkjenninger, og at man må være på vakt, hele tiden. Det gjør at nervesystemet går på høygir, og trenger å skru seg ned mellom slagene.

Samtidig er tiden hjemme én av tre faktorer som avgjør om man får senskader, i tillegg til hva man har opplevd ute i felt, og hvor lenge man var der.

– Hensikten med tiden hjemme i Norge er å fordøye inntrykk, trene seg opp igjen, og være sammen med venner og familie, sier Jon Gerhard Reichelt, som er sjefspsykiater i Forsvaret.

– Soldatene må la kroppen gire ned. Hvis de ikke får gjort dette, kan det være at man aldri klarer å roe seg etter å ha vært i krig. Da blir nervesystemet tilpasset det å være i en krigssituasjon resten av livet, sier Reichelt.

Mange hundre med lite hvile

Forsvaret betaler økonomisk kompensasjon, et såkalt belastningstillegg, til dem som er mindre enn dobbelt så lenge hjemme som de er ute.

Altså: er man ute i seks måneder, får man penger dersom man må dra ut før det er gått 12 måneder.

Forholdet mellom tid ute og hjemme er altså mindre enn 1 til 2 , noe som er mindre enn halvparten av det NATO anbefaler.

Rundt 220 soldater og andre forsvarsansatte i Afghanistan har fått dette tillegget så langt i år, rundt 300 i 2009. Mange hundre personer har til sammen fått tillegget siden ordningen ble innført i 2006.

Det gjør sjefs-psykiateren i Forsvaret bekymret.

– Jeg synes dette er snaut. Jeg er bekymret for hvordan helsen til disse soldatene ser ut i fremtiden, sier Reichelt.

Samtidig er det flere som drar ut i internasjonale operasjoner før enn nå. Mens rundt 700 personer gjorde dette i 2005, dro rundt 1000 nordmenn ut i slike operasjoner i 2009.

Flere enn før gjør det mer enn én gang, året de drar ut. Dobbelt så mange av dem som dro ut i 2009, var ute mer enn én gang, i forhold til soldatene som dro ut i 2005.

Se statistikken:

– Stor slitasje

– Jeg ser jo at det norske forsvaret er blitt veldig lite. Samtidig skal vi ha over 500 mennesker ute til enhver tid. Jeg er bekymret for at vi driver rovdrift på folk, sier Reichelt.

Sjefspsykiateren mener det norske forsvaret sender ut folk for ofte og for lenge, og frykter at familier kan gå i oppløsning.

Min bekymring er da at vi kanskje driver rovdrift på folk. De er ute for ofte og for lenge. Det betyr stor slitasje, og man får etterhvert plager. Kanskje går også familien føyken, sier Reichelt.

I tillegg er virkeligheten blitt mye hardere. Reihelt har sammenlignet det med

" å bo i bur med en tiger".

– Du er i livsfare hele tiden og må forholde deg til det. Det er en veldig sterk følelsesmessig belastning, mener Reichelt.

Soldatmangel

Generalinspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal, innrømmer at det mangler folk.

– Jeg synes det er vanskelig i dag. Når vi kommer ned på grunnfjellet, så er to måter å løse det på: Enten må du ansette flere folk, eller redusere ambisjonene ute, sier Opedal.

– Klarer det norske forsvaret å utføre Afghanistan-oppdraget i dag?

– Vi klarer det. Men det er helt marginalt, sier Opedal.