Han mener derfor det er underordnet hvordan skolene legger til rette for svømmeundervisningen.
Svømmepresident Per Rune Eknes er positiv til kjønnsdelt svømmeundervisning.
Foto: NRK– Det er livsnødvendig at barn lærer svømming, da kan vi ikke legge vekt på så mye annet når det gjelder omstendighetene rundt det, sier Eknes til NRK.no.
– Livsnødvendig
Det har vakt reaksjoner at en skole i Tromsø har innført kjønnsdelt gym- og svømmeundervisning på grunn av én muslimsk elev.
Det skjedde etter at elevens foreldre hadde gitt beskjed til skolen om at jenta ville utebli fra undervisningen i gym og svømming på grunn av familiens trosretning.
Kommunalsjef i Tromsø kommune, Kari Henriksen, sier at opplæringsloven egentlig ikke gir rom for at elever skal kjønnsinndeles etter etnisk tilhørighet.
Også bystyret i Oslo har tidligere lagt vekt på at undervisningen og en eventuell klasseinnfeling skal baseres på pedagigiske hensyn, ikke religiøs overbevisning.
- Les også:
Dette støtter ikke svømmepresidenten.
– Det å lære å svømme, kan ikke bare ses på i et pedagogisk øyemed. Det må ses på som en livsnødvendighet. Da må alle andre forhold bli mindre viktige. Det viktigste er at de lærer svømming. Kulturelle, religiøse og pedagogiske hensyn må settes til side, en må lære barna å svømme ut fra deres egne forutsetninger, sier Eknes.
– Kan bedre ferdighetene blant innvandrerbarn
Han er overbevist om at kjønnsdelt svømmeundervisning som tiltak kan føre til bedre svømmeferdigheter blant barn med innvandrerbakgrunn.
– Helt klart. Man må prøve det en kan for å gi disse barna en mulighet til å lære å svømme, det er det viktigste.
Sist sommer ble det satt søkelys på dårlig svømmeferdigheter blant norske barn etter flere badeulykker. Tall fra Norges Svømmeforbund viste at halvparten av alle norske tiåringer ikke kan svømme.
- Les også:
– Hva er blitt gjort siden den gang?
– Siden i sommer har lokale og nasjonale myndigheter tatt kontakt med oss. Vi har så smått begynt å jobbe med dette, men har ikke kommet særlig langt. Fremdeles er dette noe vi må gjøre noe med, men jeg har følelsen av at en nå ser alvoret, sier Eknes.
Han ser fremdeles mørkt på situasjonen.
– Det skal mye til at jeg blir optimist i denne sammenhengen. Jeg er avventende med å juble. Da vil jeg se klare tiltak først, sier Eknes.
