Søndag uttalte justisminister Knut Storberget at regjeringens lovforslag om å innlemme det omstridte datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lovverk, er siste tiltak i regjeringens handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme.
Uttalelsen kom i forbindelse med terrorangrepet i Stockholm denne helgen, da en 28 år gammel mann sprengte seg selv i luften midt i julehandel-rushet i den svenske hovedstaden.
– Terrorbekjempelse er ett av motivene bak regjeringens forslag om datalagring, sa Storberget og understreket til NRK at datalagringsdirektivet vil kunne bidra i forebyggingen av slike terrorhandlinger.
Dette er regjeringens lovforslag om datalagringsdirektivet.
Storberget gjentok sitt forsvar
I kveld understreket justisministeren igjen sitt forsvar for direktivet i NRK-Dagsrevyen.
Storberget sa at det ikke er snakk om å overvåke alle nordmenn, men om å bruke lagret kommunikasjonsdata bare når det er snakk om de mest alvorlige straffbare handlingene.
- Politiet kan bare bruke denne muligheten etter en domstolsbeslutning. Derfor vil også direktivet gi en personvernmessig gevinst, sa Storberget.
Han minnet om at politiet også i dag kan sjekke mistenkte kriminelles mobiltelefonbruk.
- Datalagrinsdirektivet er en videreføring av de rettighetene politiet allerede har, sa Storberget.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Kunne ikke forhindret et slikt angrep
Anders Brenna, leder i kampanjeorganisasjonen «Stopp datalagringsdirektivet» reagerer sterkt på Storbergets kommentarer.
– Dette er populistisk skremselspropaganda av verste sort, sier han til NRK.
Brenna mener Storberget skremmer folk til å tro at med mindre vi innfører datalagringsdirektivet i Norge, risikerer vi lignende terrorangrep her til lands.
Han understreker at et datalagringsdirektiv ikke ville hatt noe å si for denne saken.
– Politiet satt med mer enn nok opplysninger etter dette angrepet. De fant fram til bomberens facebook-side kort tid etter. Datalagring kunne ikke forhindret et slikt angrep, sier han.
LES OGSÅ:
– Storberget gjorde i går Arbeiderpartiet til Norges mest populistiske parti, legger Brenna til, og får støtte fra direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.
– Det å bruke en reell sak for å bygge opp under denne argumentasjonen blir veldig populistisk. Når det har skjedd et terrorangrep i et land med strengere lagring av datatrafikk enn oss fremstår denne koblingen som ganske fjern, sier Thon.
– Jeg synes ikke en justisminister bør uttale seg på denne måten, sier Thon til NRK.
– Kynisk bruk av terrorhandlingen
Leder i justiskomiteen, Per Sandberg (Frp), kaller Storbergets uttalelse kynisk.
– Dette er en kynisk bruk av terrorhandlingen i Stockholm for å få aksept til å overvåke alle mennesker i Norge, sier han til NTB.
– Her vil justisministeren få erfare at han har gapt vel høyt i sine bestrebelser på å konstruere et behov for den totale overvåkingen som direktivet i sin nåværende form gir adgang til, sier Sandberg og fremhever at Fremskrittspartiet ønsker å redusere mengden overvåkning i Norge.
Fremskrittspartiets leder Siv Jensen fikk i forrige uke flere partifeller på Stortinget til å stemme nei til datalgringsdirektivet, til tross for at flere i utgangspunktet har vært tilhengere.
Per dags dato er det på kun Arbeiderpartiet som er for datalagringsdirektivet.
LES OGSÅ:
Et dårlig eksempel
Krimpolitisk rådgiver for Høyre og tidligere politispaner, Johnny Brenna, er enig i at Storberget går langt i å bruke terrorangrepet i Stockholm som eksempel på datalagringsdirektivets egnede bruksområder.
– Datalagring kan brukes i etterforskning av all slags type kriminalitet, også terror. Særlig når det dreier seg om en ukjent gjerningsmann kan datalagring være nyttig, sier Brenna.
Han mener imidlertid at i denne saken ville ikke datadirektivet ha bidratt med så mye, i og med at gjerningsmannen ikke fantes i politiets registre.
Under en pressekonferanse i Stockholm mandag bekreftet sjefsanklager Tomas Lindstrand at gjerningsmannen var helt ukjent for Säpo.
Ifølge Johnny Brenna er datadirektivet et godt redskap for politiet når det dreier seg om å kartlegge og følge med på etablerte, kriminelle miljøer. Han presiserer likevel at det er vanskelig å bruke datadirektivet til å forhindre kriminelle handlinger planlagt av enkeltpersoner.
– Det ville vært vanskelig å forhindre et slikt angrep når gjerningsmannen ikke allerede finnes i systemet. Derfor er ikke denne saken et godt eksempel på hva datalagringsdirektivet kan brukes til, sier han.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ: