– EU skal uansett ikke fjerne dette direktivet, men justere det i forhold til de erfaringer man har gjort. Det kan gå ett til to år før det reviderte direktivet blir innført, og i den perioden vil Norge være i traktatbrudd i forhold til EU, sier Støre.
Mandag møtte utenriksministeren til høring om datalagringsdirektivet i utenriks- og forsvarskomiteen. Temaet var selve innlemmelsen i norsk lovverk og muligheten for å bruke reservasjonsretten.
Senere på dagen skulle transportkomiteen holde en bred høring om selve substansen i direktivet.
- Les også:
- Les også:
– Reservasjonsretten gir små konsekvenser
– Vi har ikke opparbeidet oss noen slags konto gjennom 17 år ved ikke å bruke reservasjonsretten, sa Støre.
Han la til at han er uenig med dem som sier at datalagringsdirektivet er i utkanten av EØS-avtalen og at konsekvensene ved å bruke reservasjonsretten blir små.
– Våre teleoperatører vil merke at denne delen av EØS-avtalen blir satt ut av drift, sa Støre.
- Les også:
- Les også:
Uheldig signal
Han mener direktivet er i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og viser til at 27 EU-land, kjernelandene i Europarådet, har funnet å godta direktivet.
– For Norge å stille seg utenfor dette, vil sende uheldige signaler langt ut over det som har med teletrafikk å gjøre. Den mest tankevekkende konsekvens av å bruke reservasjonsretten er de vanskeligheter våre politimyndigheter vil stå overfor, advarte Støre.
- Les også:
- Les også:
– Lagring beskytter personvernet
Hun mener at strenge regler for tilgang til lagrede opplysninger gir den ønskede beskyttelse av personvernet.
Under høringen i transport- og kommunikasjonskomiteen om datalagringsdirektivet svarte forsvarsminister Faremo på vegne av justisminister Knut Storberget, som har pappapermisjon ut mars måned.
Faremo understreket at lagring av trafikkdata i seg selv ikke er uttrykk for mistanke om kriminelle handlinger.
– Det er viktig å skille mellom lagring og tilgang. Politiet må få rettslig tillatelse til å søke i lagrede opplysninger. Det er ikke det samme som overvåking, framholdt Faremo.
Frykter press til utvidelser
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), som er en erklært motstander av direktivet, sa at det ikke finnes dokumentasjon på at så omfattende lagring er nødvendig.
Hun erkjenner imidlertid at politiet har behov for å lagre såkalte IP-adresser lenger enn dagens 21 dager. Sp foreslår derfor tre til fem måneder og vil utarbeide et nasjonalt regelverk som alternativ til EU-direktivet.
– Nytten av lagring av all trafikk i tolv måneder står ikke i forhold til svekkelsen av personvernet. Det er som å bygge en dobbelt garasje når det er sykkelen som skal i hus, sa Kleppa. Hun frykter dessuten at Stortinget kan bli presset til å utvide kontrollen på andre områder.
Legge bånd på seg
– Lagring av store mengder data over lang tid kan føre til at innbyggere legger bånd på seg. Da har direktivet fått følger for ytringsfriheten. Ønsker vi det? spurte Kleppa.
Hun tror ikke politisamarbeidet med utlandet vil bli svekket av et norsk nei, til tross for advarsler om det motsatte fra både utenriksminister Jonas Gahr Støre og konstituert justisminister Faremo.
Både Sp og SV har tatt dissens i regjeringen på denne saken, og Arbeiderpartiet er avhengig av Høyres støtte for å få flertall i Stortinget. Øvrige partier på Stortinget er imot.
Kleppa mener det fortsatt er stor usikkerhet om hvem som skal lagre, hvordan det skal skje i praksis og hva det skal koste. Hun nevnte tallet 200-260 millioner kroner over en femårsperiode, en kostnad Sp mener staten må bære.
Kleppa mener dessuten at regjeringen bør vente på den revisjonen av direktivet som foregår i EUs organer. Denne strategien ble klart avvist av Støre og Faremo.