Statens landsbruksforvaltning har offentliggjort listene over hvilke bønder som får statlige produksjonstilskudd i første halvår 2011 - og hvor mye.
Nok en gang er en av Norges rikeste, godseier Carl Otto Løvenskiold (57), blant de som får aller mest.
Formue på 187 millioner
Løvenskiolds formue på 187 millioner kroner er nemlig ikke til hinder for at han kan håve inn aller mest i landbruksstøtte fra staten.
Med statlige overføringer på 1,36 millioner kroner, får Løvenskiold mer enn ti ganger mer i landbruksstøtte enn det gjennomsnittsbonden får - 114 000 kroner.
Men så er Løvenskiold heller ingen alminnelig bonde. Godseieren eier blant annet store deler av Nordmarka-området i Oslo og er eieren av byggevarekjeden Maxbo.
Store deler av Løvenskiolds jordområder brukes i forbindelse med korn- og kjøttproduksjon, noe som gir han rett til landbruksstøtte.
Hele 1,2 millioner kroner av pengetilførselen på totalt 1,34 millioner er areal- og kulturlandskapstilskudd.
- LES OGSÅ: Norske bønder på støtte-toppen
– Distriktsjordbruket blør
Småbrukarlaget mener dette er urimelig, og krever nå at regjeringen innfører en grense for hvor mye man kan ha i inntekt eller formue før retten til landbruksstøtte faller bort.
– Distriktsjordbruket blør, sier leder Ann Merete Furuberg.
Hun mener derfor at budsjettmidlene må bli fordelt på en mer rettferdig måte.
– Det innbærer at de som selger mye, må få mindre subsidier fra staten, sier Furuberg.
– Bør være likhet for alle
Storbonde Carl-Otto Løvenskiold mener derimot at det er helt rimelig at alle får den samme prisen for produktene som blir levert.
Ettersom tilskuddet er knyttet til arealet og størrelsen av produksjonen, mener Løvenskiold at større arealer betyr høyere kostnader for storbondene.
– Kostnadene våre er de samme, da bør vi få den samme prisen for de varene vi leverer. Det bør være likhet for alle som driver med jordbruk i Norge, sier Løvenskiold.
Også for bønder som allerede er millionærer?
– Ja, uansett om man er stor eller liten. Alle bør få sin del av dette, sier Løvenskiold.
LES OGSÅ: Staten utsetter tilbudet til bøndene
Penger på bok
Store arealer med dyrket mark er også årsaken til at godseier og mangemillionær Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg får 900 000 i statlig produksjonstilskudd.
Ifølge tall fra Skatteetaten hadde den adelsættede Wedel Jarlsberg i fjor en inntekt på 5,3 millioner kroner, og 14 millioner på konto.
Likevel havner han på topp 20-lista over de som får mest i landbruksstøtte fra staten.
(Saken fortsetter under tabellen)
– Bidrar til fellesskapet
Professor ved Norges Handelshøyskole, Rolf Jens Brustad, mener også tilskuddsordningen er moden for fornying.
Han er likevel uenig i Småbrukarlagets forslag om å innføre et øvre inntjenings- og formuetak som hindrer Løvenskiold og andre rikinger i å kunne få utbetalt landbruksstøtte.
– Som økonom har jeg ingenting imot at også de rike får produksjonstilskudd. Vi har et jordbruksoppgjør fordi samfunnet mener jordbruket bidrar til felles goder som biodiversitet, kulturlandskap, matvaresikkerhet og distriktssysselsetting, sier Brustad.
– Dersom personer som Løvenskiold og Jarlsberg produserer mye av disse fellesgodene, er det også rimelig å anta at de har de samme driftskostnadene som andre bønder og dermed samme rett på støtte, forklarer Brustad.
- LES OGSÅ: Høye krav fra bondeorganisasjonene
– Som Hegnars «hurtigrutestøtte»
Han mener derimot at ordningen bør legges om for å sikre en høyere og mer effektiv måloppnåelse.
– Det ville vært mye mer fornuftig å gi støtte for areal enn per produsert enhet, slik man gjør i dag. Ved å gi arealbasert støtte ville man fått et mer variert kulturlandskap og en bedre distriktsmessig fordeling til et langt lavere beløp enn det som er tilfellet i dag.
Men en omlegging til arealstøtte ville vel ikke akkurat redusert utbetalingene til Løvenskiold og Jarlsberg?
– Nei, og jeg skjønner at folk ikke er så veldig begeistret for at de rike får statsstøtte. Men det kommer an på hva man vil oppnå. Det kan sammenlignes med at Trygve Hegnar mottar Hurtigrutestøtte fordi politikerne mener det er et felles gode å ha Hurtigruta gående.
Lovet mer til de små
At rikinger topper tilskuddslistene er imidlertid gammelt nytt. Også da tilskuddslistene ble offentliggjort for første gang i 2006, var Løvenskiold den som fikk desidert mest.
Daværende landbruksminister Terje Riis-Johansen varslet den gang en omlegging av støtteordningen.
– Regjeringen vil gi en større del av tilskuddene til mindre og mellomstore bruk, sa ministeren.
Han understreket at jordbrukavtalen skulle gi et markant løft i jordbruksinntektene, og et økonomisk grunnlag som økte interessen for gårdsdrift i ulik skala.
– Jordbrukspolitikken skal oppfylle viktige samfunnsmessige mål, sa Riis-Johansen.