Fremskrittspartiet for alle penga

Siv Jensen har de siste månedene hatt to store utfordringer. Birkedal-skandalen, og Erna Solbergs framgang.

For å snu den negative trenden har partistrategene sett at den viktigste forutsetningen er å mobilisere egne kjernetropper, få opp gløden i partiorganisasjonen.

Om partiet har greid dette fullt ut vil de neste månedene vise, men landsmøtet har i hvert fall unngått å grave seg enda dypere ned i gjørmen. Den eneste markering av misnøye med ledelsens håndtering av Birkedal-saken var rundt 20 blanke stemmer under valget av nestlederne Per Sandberg og Per Arne Olsen.

Er det noe partiledelsen er livredd for i tida framover, er det nye skandalepregede oppslag om tillitsvalgte i Frp.

Ingen eksperimenter

Det har ikke vært noen politiske eksperimenter på dette landsmøtet. Her er det kjent Frp-politikk for alle penga. Som grunnleggende premiss er det tegnet opp et fiendebilde av en kollektivistisk og maktfullkommen stat. Jøran Kallemyr, byråd i Oslo var frustrert over alle sommerfuglene eller sjeldne salamandere som hindrer byggeprosjekter i hovedstaden.

– Det er utrolig mange salamandere som dukker opp. Hadde Riksantikvaren vært født for 6000 år siden ville vi fremdeles levd i jordhuler, proklamerte han til stor applaus fra salen.

Skatt og klimaskepsis

Partiet vedtok en betydelig skjerpet skatteprofil. Frps forslag på rundt 20 milliarder kroner i skattelette i årets statsbudsjett var for pinglete, og det skal sterkere lut til i neste års budsjett. Forslaget om å skjerpe kritikken mot FNs klimapanel og innta lederrollen i denne kritikken ble oversendt stortingsgruppa, og ikke realitetsbehandlet. Partiets talsmann Ketil Solvik Olsen advarte landsmøtet mot å vedta resolusjonen.

– Da ville vi gjøre samme feil som regjeringen med motsatt fortegn, nemlig å vedta at vitenskapen tar feil. Frp skal være den nyanserte stemmen i klimapolitikken, sa Solvik Olsen og fikk landsmøtet med seg.

Men kraftfulle innlegg mot de politisk korrekte som er lurt av svindlerne i klimapanelet fikk begeistret applaus.

Innvandring

Fremskrittspartiet tar utredningen fra Grete Brochmann om integrering og velferdsutfordringer til inntekt for partiets årelange innvandringsskepsis:

– Som et bevis på at Frp hele tiden har hatt rett når vi har advart mot at dagens totalt mislykkede integreringspolitikk kan true velferden.

Som varslet av Siv Jensen vil Frp forbeholde mange av velferdsytelsene for norske statsborgere. Det gjelder kontantstøtte, barnetrygd og uførepensjon. Partiet vil også forskjellsbehandle utlendinger, slik at for eksempel svenske statsborgere som har jobbet lenge i Norge skal behandles annerledes enn «en utlending som har vært her i to år uten å utnytte sin egen arbeidsevne».

Resolusjonen problematiserer ikke forslagene i forhold til prinsippene i EØS-avtalen som ikke tillater diskriminering mellom ulike borgere av EØS. Det betyr ikke at Frp ikke er klar over dem. Men å utfordre EU-systemet på dette punktet har ikke Fremskrittspartiet noe imot.

Partiet vet også at partiet står alene om forslagene i Stortinget. Sammen med støtten til knallharde uttalelser om innvandring fra Oslo -partiets Christian Tybring Gedde, bekrefter dette bildet av Frps strategi for å vinne tilbake egne kjernevelgere som har satt seg på gjerdet, bruk de sikre kortene; innvandring –og skatteprotest.

Økt avstand til partnere

I sum kan den retningen landsmøtet ha staket ut bidra til å få egne frustrerte velgere tilbake fra gjerdet. De kjenner partiet igjen. Den politiske prisen er økt avstand til potensielle samarbeidspartnerne.

De ømmeste punktene i forhold til Høyre er økonomisk ansvarlighet, ytterliggående forslag i innvandringspolitikken og skepsis til enigheten om klimapolitikk. På alle disse områdene er avstanden økt. At Frp bekrefter sitt image som fløyparti vil også kunne forsterke Høyre som det samlende opposisjonspartiet i kampen for å skifte ut den rød-grønne regjeringen ved neste korsvei.

Det hjelper lite å kjøre sterkt på enkeltsaker der Frp har stor troverdighet,dersom kampen for en ny regjering blir det som mobiliserer sterkest fram mot 2013. Derfor har man ikke snakket om 2013 her på Gardermoen – det er 2011 som gjelder.