Kona mistet livmoren da hun fødte sitt første barn, men paret benyttet arvestoffer fra dem begge da de brukte en surrogatmor i Minnesota til å bære fram tvillingene i 2009.
De fikk skriftlig bekreftelse på at alt var i orden, så lenge surrogatmoren sa fra seg foreldreretten og en amerikansk domstol slo fast at de har den juridiske foreldreretten, skriver Aftenposten.
Men da Skattedirektoratet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) i juni sendte ut brev til foreldre av surrogatbarn for å «rydde opp» i feilregistreringer, var moren ikke lenger godkjent.
– Dette er så fryktelig vondt, fordi det berører det viktigste i livet. Vi var hundre prosent trygge da vi satte i gang prosessen. Derfor blir jeg så sint nå. Skal det være så enkelt for staten å trekke seg og si «beklager, vi mener nå noe annet», spør kvinnen.
- Les også:
- Les også:
Utelukker ikke feilinfo
Vedlagt i brevet var et rundskriv om hvordan surrogatisaker skulle behandles, utarbeidet et halvt år etter barna ble født.
Sørlandsekteparet fikk beskjed om at det kun er den som føder barnet, som kan være mor.
Nav vil ikke kommentere den konkrete saken, men direktør Ellen Christiansen sier at regelverket i utgangspunktet ikke er laget for denne type problemstillinger og at de derfor ikke kan se bort fra at de har gitt ufullstendige råd i en foreldrepengesak.
- Les også:
- Les også:
Ingen fødselspenger
Paret fikk problemer med foreldreretten allerede for et år siden, da Nav ikke ville refundere penger til hennes arbeidsgiver, da de ikke mente hun hadde rett på foreldrepermisjon.
– Det absurde var at det var vår saksbehandler i Nav som fylte ut skjemaet for oss da vi søkte om foreldrepenger. Vi ble også invitert til Nav da vi kom hjem fra USA med barna. Men et sted på veien ombestemte de seg, sier moren, som har brakt saken inn for trygderetten.
I BLD-statsråd Audun Lysbakkens oppryddingsprosess har homofile par fått beskjed om at bare en av to homofile fedre kan stå som juridisk far, mens kun den som føder et barn kan være barnets mor.
Dette gjelder selv om moren har donert egg.
- Les også:
Lang adopsjonsprosess
Alternativet er i dag derfor stebarnsadopsjon for både moren i et heterofilt par og den andre av to homofile fedre.
Dette er en lang prosess som involverer medvirkning fra barnevernet, samtykke fra surrogatmor og muligens uttalelser fra barna selv når de blir gamle nok, skriver Aftenposten.
– Det er veldig mye å risikere i en slik prosess. Og hva mer forventer Lysbakken egentlig at vi skulle ha gjort? Skulle vi ha spurt kongen også? Det er vondt å tenke på at jeg er «god nok» mamma til vårt første barn, men ikke til de to siste, sier moren.
Departementet ønsket ikke å kommentere saken overfor avisa. Advokat Arvid Sjødin, som bistår paret, er overbevist om at Lysbakken må snu i saken