– Vi kan ikke ignorere ham

I flere opprop på Facebook har tusenvis av mennesker gitt uttrykk for at bildene Anders Behring Breiviks egne bilder har blitt brukt av media, fordi de sprer propaganda.

Andre mener pressen ikke skal referere det siktede forteller når rettssaken kommer, rett og slett fordi det er det Anders Behring Breivik selv ønsker - og at han bør ikke få disse ønskene oppfylt.

I tillegg har de største redaksjonene i landet fått e-post fra en lege som har vært med på å behandle ofrene. Han anmoder media om å forsøke å tone ned bildegjengivelser av gjerningsmannen, av hensyn til ofrene og deres familier.

• LES OGSÅ: Vil gjøre manifestet til latter

Forsvarer bildebruken

Etikkekspert Gunnar Bodahl-Johansen mener det er nødvendig å ikke undertrykke informasjon, og at bildene er en del av det som må fortelles.

– Så er det viktig å huske på at pressen ikke skal være et mikrofonstativ for denne mannen. Men det mener jeg de heller ikke har vært. Bildene har blitt brukt i en kritisk sammenheng, sier Bodahl-Johansen.

Han presiserer at han forstår alle reaksjonene som kommer i en så grusom sak.

– Men mediene har en jobb å gjøre. De skal ikke bare referere, men også analysere. Bildene forteller en historie om Behring Breivik, og det er viktig å få fram så mye informasjon som mulig, sier etikkeksperten.

– Dette kan ikke bli en ikke-sak. Samtidig er det lov å være sint og frustert.

Bodahl-Johansen får støtte fra leder for Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy, som mener bildene må til, selv hvor lite vi liker det.

– Dekningen så langt har vært helt grei. Bildene er en del av informasjonen. Det har vært riktig å bruke dem, uansett om det åpenbart er en del av siktedes strategi, sier Øy.

• LES OGSÅ: Enorm pågang av frivillige
• LES OGSÅ: Strømmer til ungdomspartiene

– Et dilemma

Espen Egil Hansen er redaktør for VGs digitale produkter, og dermed også VG.no. Han forteller om et behov for å vise folk hvem Anders Behring Breivik er, men at det ikke har vært helt enkelt.

– Bildene er et dilemma. Han har tydelig behov for oppmerksomhet, og har planlagt dette over lang tid, sier Hansen.

–Vi lytter til de som er involvert i terrorangrepene. Så må vi balansere det mot andre hensyn. Det er viktig at vi forklarer og formidler det som har skjedd, sier Hansen.

– Var det feil å trykke bildene?

– Nei. Det er en liten, men viktig del av det å dekke dette.

Redaktøren mener det er viktig at publikum får se andre bilder enn det siktede har tatt selv. Derfor har VG innført restriksjoner for bruk av bildene – de vil unngå å hjelpe siktede med den fremstillingen han ønsker av seg selv.

I NRK er reglene de samme. Behring Breiviks egne bilder i for eksempel gallauniform skal kun brukes når det er nødvendig i forhold til det saken handler om.

– Vi ønsker ikke å hjelpe ham i å framstille seg i uniform, sier nyhetsredaktør Stein Bjøntegård.

• LES OGSÅ: Mange nye innmeldinger hos partiene

– Naturlig å bruke dem

Også Dagbladet har gjort seg noen tanker om bruken av bilder. Nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord mener det var naturlig å bruke bildene, rett og slett fordi det var de eneste som fantes av Breivik. I tillegg var det journalistisk relevant, ifølge nyhetsredaktøren.

– Vi har har forståelse for at det er ulike ønsker. Vår oppgave er å finne sammenheng og svar, og da var det naturlig å bruke bildene, sier Beverfjord.

Hun forteller at Dagbladet ikke har noen bestemte retningslinjer, men at avisen kun vil bruke bildene hvis det er relevant for saken de skriver.

– Det er viktig at vi ikke fortier eller mystifiserer ham. Vi går for eksempel inn i manifestet og prøver heller å avkle ham, forklarer Beverfjord.

– Denne saken er så voldsom at vi ikke kan ha restriksjoner på hvordan vi dekker den, sier nyhetsredaktøren.