SV-leder Kristin Halvorsen er en av dem som tar til orde for strengere kontroll av avisenes kommentarfelter.
– Kan ikke bare alle nettredaktører umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg? Folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys! skrev SV-leder Kristin Halvorsen i
torsdag kveld.Diskusjonen om anonymitet i nettdebatter har blusset opp fra tid til annen de siste årene, og ble igjen aktuell da det ble kjent at mannen bak fredagens terrorangrep i Oslo og Utøya var en ivrig nettdebattant.
Nyhetsmedier som NRK, Dagbladet og Aftenposten har etter angrepet stengt av deler av sine nettsamfunn og kommentarmuligheter.
Redaktør Helge Øgrim i fagbladet Journalisten mener det er helt naturlig at norske medier i en periode innskrenker lesernes mulighet for å ytre seg i kommentarfeltene.
– Det er nå hundrevis av familier som bærer sorg, og det er viktig å bidra til at deres sorg og uro ikke blir forsterket. Det er grunnen til at mange medier har lagt en demper på debatten de siste dagene, sier Øgrim til NRK.no.
Fagbladet har selv forhåndsmoderert sin nettdebatt siden fredag, dette betyr at innlegg må forhåndsgodkjennes av redaksjonen før de publiseres.
LES OGSÅ:
Gode grunner for anonymitet
Øgrim mener det finnes mange gode grunner for å bevare muligheten til å ytre seg anonymt.
– Det er problematisk å for eksempel å kreve full identifisering av mindreårige, som kan være spesielt sårbare og befinne seg i en vanskelige situasjon, sier Øgrim.
– Det samme gjelder arbeidstakere i virksomheter som har strenge regler for å ytre seg offentlig, for eksempel i kommunal virksomhet. Vi kan ikke ta fra slike grupper muligheten til å varsle offentligheten, mener redaktøren.
LES OGSÅ:
Behandlet av Europarådet
Retten til anonymitet på debatter er behandlet av
som blant annet henviser til Europarådets erklæring om kommunikasjonsfrihet på nett:«Prinsipp 7: Anonymitet: For å sikre vern mot direktekoblet overvåking og for å fremme friheten til å uttrykke informasjon og ideer bør medlemsstatene respektere Internett-brukernes ønske om å ikke avsløre sin identitet,» slår Europarådet fast.
Selv om dette omhandler retten til anonymitet generelt, og ikke anonymitet i nettdebatter spesielt, så slår Personvernkommisjonen fast at retten til ikke å avsløre sin identitet, er viktig.
På tross av dette forventer forskere
.Forsvinner til lukkede nettverk
– Anonymitet er først og fremst viktig for folk som ikke kan komme ut med meningene sine uten å frykte represalier,
.Faller de åpne debattforaene vekk, risikerer en at mennesker med ekstreme synspunkter forsvinner under overflaten og inn i lukkede nettverk.
Der møter de kun likesinnede, noe som kan få uheldige konsekvenser, ifølge Øy.
– Det verste vi gjør i en slik situasjon er å la slike holdninger vokse vilt i mørke kroker. Det er viktig at de kan komme ut i lyset slik at vi kan imøtegå dem, mener han.
Han viser til at det på Bjørnstjerne Bjørnsons tid var vanlig å ytre seg anonymt i offentlige debatter, fordi en mente dette bidro til en mer objektiv debatt uten personfokus.
Må ta den ubehagelige debatten
Redaktør Helge Øgrim i Journalisten mener han selv, Kristin Halvorsen og andre med liberale holdninger må orke å diskutere med nettdebattanter som er kritiske til religioner og folkegrupper, og som bruker sterke ord for å uttrykke dette.
– Man bør imøtegå påstandene deres i stedet for å stenge dem ute. Ber en om underbygging av påstander, og etterprøver påstander som fremsettes, kan noen av dem motbevises, sier Øgrim til NRK.no.
– Erfaringsmessig ser en at hvis folk med sterke meninger i en retning får dominans på en nettarena, så forsvinner de andre ut. Da blir de førstnevnte sittende sitter igjen og heie hverandre frem, mener fagbladredaktøren.
LES OGSÅ: