Mange av politifolkene som først dro til Utøya 22. juli fikk store kommunikasjonsproblemer.
– Terrorangrepet har vist at nødnettet er viktig når det skjer større hendelser. Det er veldig viktig å få i gang bruk av det nyttige systemet. Vi vet aldri når det skjer en større hendelse, sier Tor Helge Lyngstøl, sjefen for nødnett-utbyggingen i Norge.
- Les også:
- Les også:
– Kan brukes et halvt år tidligere
Ved Utøya, som i resten av landet utenfor Oslo, mangler fortsatt radiomastene til det nye nødnettet. Først om fire år skal alle de to tusen mastene være bygget ut. Men radionettverket kan brukes selv om noen av dem mangler.
- Les også:
Sier politidistriktene ja til dette, vil de enkelte steder kunne bruke nødnettet opp mot et halv år tidligere enn antatt, sier Lyngstøl.
– Med nødnettet har man forlangt at dekningen skal være perfekt i hele området før man i det hele tatt starter å bruke nettet. Men allerede før dette tidspunktet vil nødnettet fungere bedre enn det gamle nettet. Derfor synes jeg man bør vurdere nøye tidspunktet for når man går over til det nye nettet, sier Lyngstøl.
- Les også:
Det nye digitale nødnettet vil være landsdekkende, og det vil bli tatt i bruk av alle nødetatene. Dekningen skal bli mer fullstendig, og nettet skal ikke la seg påvirke av belastning på andre nett, som mobilnettet.
Er åpen for raskere nødnett
– Vi har kanskje vært litt for perfeksjonister. Vi har forventet at alt skal være på plass før vi begynner å bruke dette. Men det er kanskje ikke nødvendig, sier Lyngstøl.
- Les også:
Visepolitimester John Reidar Nilsen i Hordaland-politiet er åpen for å si ja til raskere nødnett hos seg, men sier dekningen må være god nok.
– Vi må foreta en kvalitetssikring for å se hvor de faktiske hullene i dekningen er. Hvis det er i områder vi har mange operative operasjoner, kan det være uakseptabelt. Men det blir en vurdering når man ser resultatet, sier Nilsen.