Hopp til innhold

– Dette kan ikke skolene løse alene

– Saken fra Bjerke videregående viser at skolene selv ikke kan løse problemet med få etnisk norske elever. Politikerne må inn og handle, mener Terje Vilno i Utdanningsforbundet.

Bjerke videregående skole

Bjerke videregående skole i Oslo har måttet gå tilbake til vanlig klasseinndeling.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Terje Vilno er leder for lærernes fagorganisasjon Utdanningsforbundet i Oslo. Han har aldri vært borti noe liknende tilfelle som ved Bjerke videregående skole.

Tidligere i dag ble det kjent at Oslo-skolen i høst etablerte en klasse med bare flerkulturelle elever. Skolen ønsket å avverge at flere av de etnisk norske elevene søkte seg bort.

Vilno tror ikke dette har blitt gjort før, verken i norske grunnskoler eller videregående skoler. Men debatten rundt integrering og mangfold på skolene har vist seg vanskelig å ta.

– Som elevene sier i forbindelse med saken ved Bjerke videregående skole, er de redde for represalier – noe jeg for øvrig ikke tror de har grunn til, sier han.

Opptatt av skolens rykte

– Men de som går på skolen og jobber på skolen er jo også opptatt av skolens rykte. Derfor er det ofte vanskelig å debattere slike temaer i det offentlige rom.

Terje Vilno sier det ikke er mulig for den enkelte skolen å løse dette problemet.

– Det må politikerne gjøre. Saken på Bjerke videregående skole viser at man er opprådd for tiltak, sier han.

Terje Vilno

Politikerne må inn og ta grep, mener Terje Vilno.

Foto: John Nistad

Og syns det er dumt om saken bare skal handle om at Bjerke bommet med tiltaket sitt.

– Det må tas overordnede grep for å hjelpe skolene – jeg kan vanskelig se hva skolene kan gjøre på egen hånd, sier han.

– Annerledes sammensetning

Han syns ikke det virker som om Oslos politiske ledelse har noen grep for å endre befolkningssammensetningen i ulike deler av byen.

I dag er det karakterene som avgjør hvilken skole man kommer inn på. Politikerne må være villige til å sette sammen skoler som blir mer representative for sammensetningen i befolkningen, mener Vilno.

Han ser for seg situasjonen hvis Bjerke videregående hadde tatt en offentlig debatt før de satte sammen en klasse uten etnisk norske elever.

– Hvis de sa høyt: Ut fra erfaringene våre og med den elevmassen vi har, er vi redde for at flere elever vil søke seg bort, så vi må finne noen tiltak – ville det blitt en vanskelig debatt å stå i, tror han.

Og det selv om de bare hadde pekt på utfordringer de vet eksisterer.

– Men den som står fram og tydeliggjør dette, får en vanskelig debatt å føre. Se bare på debatten om utflyttingen av etnisk norske familier fra Groruddalen i Oslo på forsommeren. Debatten vakte sterke følelser i mange leirer, sier tillitsvalgt for Oslo-lærerne, Terje Vilno.

Heller ikke i direktoratet

Han understreker at undersøkelsene viser at elevene trives på alle skolene i Oslo.

– Og på resultatmålinger ser vi at Oslo-elevene lærer mye. Så må man få til noen grep for å motvirke en trist utvikling, sier han.

Heller ikke Trine Oskarsen, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet, har hørt om klasseinndeling etter etnisk bakgrunn tidligere.

– Jeg har sjekket med de hos oss som jobber med dette, og ingen har hørt om liknende tilfeller, sier hun.

AKTUELT NÅ