Hopp til innhold

Ville erstatte 100 soldater med 12 politifolk

To dager etter terrorangrepet i Oslo kranglet politiets sjefer om hvem som skulle vokte regjeringskvartalet og Stortinget. Det kommer fram i en ny bok om 22. juli.

soldater i akersgata

Flere i politiets krisestab mente at soldater i Oslos gater kunne gjøre folk utrygge

Foto: Roald, Berit / Scanpix

To dager etter bombeeksplosjonen i Oslo stod regjeringskvartalet i hovedstaden med knuste vinduer og en ødelagt fasade. Gjerningsmannen var arrestert og diskusjonen var nå hvem som skulle ha ansvaret for å sikre de ødelagte bygningene.

Kjetil Stormark

Forfatter Kjetil Stormark

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

I tillegg ønsket man vakter ved Stortinget og andre mulige mål i tilfelle det var flere aksjonister der ute. Men i politiet var det mange som ikke likte at det var soldater som voktet landets viktigste bygninger. Det skriver forfatter Kjetil Stormark i sin nye bok «Da terroren rammet Norge – 189 minutter som rystet verden».

Mente heimevernet og garden skremte

Søndag den 24. juli er det heimevernet som står utenfor landets nasjonalforsamling. Garden har vaktholdet ved regjeringskvartalet og utenfor Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet. Begge har fått såkalt begrenset politimyndighet og kan løsne skudd hvis deres eget eller andres liv er i fare.

Men i politiets krisestab er det noen som ikke liker det. De mener soldatene kan gi folk en opplevelse av at byen er beleiret og at det svekker trygghetsfølelsen.

– Det var fremdeles mange av bygningene rundt regjeringskvartalet som var farlige, det var rasfare, sier forfatter Kjetil Stormark.

Når Oslo-politiets krisestab møtes søndag kveld blir det bestemt at heimevernets og gardens soldater skulle få beskjed om at oppdraget var utført. Politiet bestemte først at 12 politifolk skulle overta for over 100 gardister rundt regjeringskvartalet. Det blir også foreslått at de ytre sperringene skal fjernes.

– Folk kan jo komme til skade, sier noen.

– Det er gårdeiers ansvar å sikre bygningene, svarer en annen da.

Til slutt blir man enige om å la sperringene stå, samtidig som det jobbes for å få tak i flere politifolk til vaktholdet. Heimevernets soldater får beskjed om å trekke inn i Stortingsgarasjen, det er ikke ønskelig at de er synlige i bybildet.

– Skulle gjerne hatt flere folk

Ole Peder Nordheim

Ole Peder Nordheim

Det er sikkerhetsavdelingen i Departementenes Servicesenter som har ansvaret for vakthold i departementene. NRK vet at mange ansatte mislikte at forsvaret dro.

Avdelingsdirektør Ole Peder Nordheim hadde brukt store deler av søndagen til å planlegge vaktholdet sammen med heimevernet. Da han kom på jobb mandag morgen, fikk han vite at soldatene likevel ikke kom.

– Sikkerhetsavdelingen har jo en begrenset styrke og dette var noe annet enn det vi hadde planlagt for. Dermed fikk vi veldig krevende utfordringer. Vi skulle nok i perioder sett at vi hadde hatt flere å spille på, sier Nordheim.

– Flere av våre folk hadde vært på jobb da det smalt, de hadde jobbet mange timer og var slitne. De merket det nok på kroppen da de ble bedt om å stå lenger på vakt. Og det er sikkert noen av dem som følte at det hadde vært tryggere å ha flere eksterne styrker i området, sier Ole Peder Nordheim.

Stein Erik Lauglo

Stein Erik Lauglo

Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Heimevernet stod klart

– Vi kunne ha sikret regjeringskvartalet i 14 dager, hvis politiet hadde bedt om det. Det hadde ikke vært noe problem, sier sjefen for heimevernets distrikt i Oslo og Akershus, Stein Erik Lauglo.

Lørdagen hadde heimevernet fått beskjed fra politiet om at de skulle overta for garden i regjeringskvartalet. På søndagen kalte de inn ekstra mannskaper og øvde for å være forberedt på oppdraget, men ved nitiden på kvelden kom beskjeden om at de ikke trengte stille likevel.

AKTUELT NÅ