Politiet brukte 77 minutter fra bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli før de klarte å slå riksalarm. Svarbrevet fra regjeringen til 22. juli-komiteen beskriver hvorfor:
Det var bare ett menneske på vakt i Kripos som visste hvordan man slår alarmen.
Og den personen hadde hendene fulle med andre gjøremål og fikk ikke slått riksalarm umiddelbart etter å ha blitt kjent med bombeattentatet mot regjeringskvartalet.
Måtte ta telefoner
Men det sviktet allerede før dette punktet. I svarbrevet Justisdepartementet har sendt 22. juli-komiteen på Stortinget skriver justisminister Grete Faremo at Kripos selv måtte kontakte Oslo politidistrikt klokken 16.10.
Men til tross for at de da fikk beskjed om at det hadde gått av en bombe rett ved siden av høyblokka som blant annet inneholder statsministerens kontor, og til tross for at Kripos fikk beskjed om at det var usikkert om det fantes flere bomber, ble det ikke slått riksalarm.
I svarbrevet forklares det på følgende måte:
«Vaktleder på Kripos var på dette tidspunktet alene om å inneha kunnskap om systemet for effektuering av riksalarm. I dette tidsrommet var det svært mange innkomne telefoner til Kripos, også fra Oslo politidistrikt. Samtalene dreide seg om behovet for kriminalteknisk bistand, opprettelse av pårørendetelefon mv. Vaktlederen var også opptatt med varsling av egne mannskaper. Siden vaktleder var alene på dette tidspunktet, ble de nevnte innkomne telefonsamtalene og oppfølgingen med Oslo politidistrikt vektlagt fremfor effektuering av nasjonal varsling.»
Dette er ikke det eneste spørsmålet 22. juli-komiteen nå har fått svar på.
Nær 60 spørsmål
9. desember sendte nemlig komiteens leder Knut Arild Hareide (KrF) spørsmål om alt fra nedetid for helikoptere til samlokalisering av beredskapstropp og helikopter.
I et svarbrev skriver justisminister Grete Faremo blant annet:
«Jeg er ydmyk overfor utfordringen med å styrke kriseberedskapen. Evaluering i etatene, kommisjonens arbeid og kritisk arbeid i pressen rundt alle spørsmål om vår beredskap er riktig og nødvendig. Hensynet til ofrene, deres etterlatte og pårørende, venner og bekjente, avtvinger oss alle respekt og motiverer oss til ekstra innsats.»
22. juli-komiteens leder Knut Arild Haride (KrF) sier han er fornøyd med å ha fått svarbrevet.
– Jeg har avbrutt juleferien for å lese brevet, og ser at det er mange og utfyllende svar på spørsmålene våre. Nå skal jeg bruke romjulen på å gå grundig gjennom brevet, men etter en gangs gjennomlesing ser jeg at det er spørsmål vi kommer til å be om ytterligere utdypende svar på, sier Hareide til NRK.
Han ønsker ikke å gå inn på hvilke spørsmål dette dreier seg om.
