Etter at brev- og besøkskontrollen ble opphevet i januar, har Breivik mottatt en rekke brev fra privatpersoner på cellen, bekrefter forsvarer Vibeke Hein Bæra.
Flere har også svart direkte på henvendelser fra den terrorsiktede 33-åringen, opplyser advokaten til NRK.
– Han er først og fremst opptatt av å skrive brev til det han definerer som meningsfeller, og de han deler ideologien sin med. Han får mange brev i fengselet, både fra meningsfeller og andre typer henvendelser. Han får ikke støtte for handlingene, men det er nok flere som deler ideologiene hans. En del av disse personene har skrevet tilbake til ham, sier Bæra.
Hun utelukker ikke at enkelte av de personene Breivik har kontakt med kan være aktuelle som vitner under hovedforhandlingen.
– Dette er noe vi vurderer i samråd med klienten, sier Bæra.
Les også: Avlyser sommerleir på Utøya
Pugger avhør og manifest
Forsvareren sier 33-åringen bruker mye tid og energi på sitt eget såkalte manifest.
– Han tenker mye på i hvilken grad hans tanker, og særlig de som er formidlet i manifestet, har slått rot i samfunnet.
Bæra vet ikke hvor mange brev Breivik skriver i uken, men sier han er svært opptatt av å disponere tiden. Den siste tiden har 33-åringen fått tilgang til manifestet og flere tusen sider med politidokumenter på cella.
Han har så langt ikke ønsket å motta besøk i fengslet, verken fra familie eller andre.
– Ettersom han er så opptatt med å forberede seg til hovedforhandlingen, er han ikke så veldig interessert i besøk. Han har en formidabel oppgave med å gå gjennom manifestet og politidokumentene, sier Bæra.
Bakgrunn: Statsadvokatene har sendt tiltalen til riksadvokat Busch
Forsker: – Overrasket
Førsteamanuensis, Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er overrasket over brevvekslingen til Breivik.
Gule har selv vært i nettdebatter mot Breivik på nettstedet Document.no. Han regner med at personer som kontakter og er i kontakt med Breivik vil bli fanget opp av politiet.
– Jeg er overrasket i en forstand, fordi dette innebærer at han kan komme til å involvere andre mennesker. Han har tidligere sagt at han ikke ønsker at andre skal knyttes til sine handlinger. Hvis han nå gjør systematiske kartlegginger for å komme i kontakt med meningsfeller er det interessant, sier Gule til NRK.
Han syns det er vanskelig å anslå hvor mange som deler Breiviks synspunkter.
– Det vil variere fra person til person og fra miljø til miljø hvor mye av Breiviks tankegods man er enig i. Hvis vi ser på noen av hovedpremissene i hans virkelighetsoppfatning; at vi er i en kontinuerlig krig og konfrontasjon med muslimer, og har forrædere i det politiske miljøet som hjelper muslimer å komme inn i landet , er dette en ganske utbredt oppfatning i hele Europa, sier han.
Ifølge Gule er det også trolig flere tusen nordmenn som deler den terrorsiktedes ideologiske standpunkter.
– Men det betyr ikke at disse er i nærheten av å gjennomføre voldelige eller ekstreme aksjoner, understreker han.
Breivik: Ønsker ikke familien tilstede i retten
Fri forklaring
Breiviks førsteprioritet før hovedforhandlingen er å gjennomgå manifestet og sine egne politiforklaringer, ifølge forsvarerne.
– Etterhvert vil han også begynne å lese vitneforklaringer. De færreste tiltalte har et manifest, eller en programerklæring å vise til, men det har han. Han vil lese seg opp på det han har skrevet for å forklare hvorfor han gjorde det han gjorde, ut fra det han mener er en naturlig forklaring, sier forsvarer Geir Lippestad til NRK.
– Han sier at dette var grusomt, men nødvendig, og det er nødvendighetene han ønsker å forklare.
De fire forsvarere i terrorsaken legger stor vekt på at Breivik skal få tid til å forklare seg fritt under hovedforhandlingen som starter 16. april.
I utgangspunktet er det satt av en uke til den terrorsiktedes forklaring, men Lippestad utelukker ikke at Breivik trenger mer tid.
– Det er avgjørende for retten at han får bruke tid på å forklare seg, for at vi skal bli kjent med ham og hans tankerekker. En del av vårt arbeid er å gjennomgå hva han får lov til å forklare seg om. I den grad manifestet er en del av hans ønske om å forklare hvorfor han gjorde som han gjorde, vil det være relevant, sier Vibeke Hein Bæra.
Det er opp til retten å bestemme hvor lenge den tiltalte får forklare seg fritt. Underveis i rettssaken er det vanlig at tiltaltes forklaring blir styrt av spørsmål fra aktoratet og forsvarersiden.
– Balansegang
Hein Bæra og Lippestad legger ikke skjul på at rettssaken blir krevende, særlig for de involverte.
– Det er ingen tvil om at det vil bli en krevende rettssak for mange, og særlig for de berørte. Det tror jeg man må forberede seg på så langt det er mulig. De enkelte må avgjøre, kanskje i samråd med sine bistandsadvokater, hvor mye de vil høre av hans forklaring, sier Bæra.
– Det er en balansegang, men vår hovedoppgave er å ivareta hans interesse. I denne saken er hans personlighet noe av det viktigste. Vi skal ikke legge begrensinger på hva han sier, hva han tenker eller hans væremåte. Dette må komme fram i retten, slik at man kan få en så riktig som mulig bedømmelse av hans personlighet, sier Geir Lippestad.