Hopp til innhold

Bøndene krever 2,2 milliarder

Bøndene krever 2,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Kravet gir grunnlag for en inntektsvekst på i overkant av 50 000 kroner per årsverk.

Leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukerlag

Leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukerlag Forhandlingsleder Leif Forsell (i midten.), og leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag under overrekkelsen av Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør onsdag.

Foto: Morten Holm / NTB-Scanpix

– Jordbruket legger fram et krav som tar målsetningene i Stortingsmeldinga på alvor. Gjennom kravet legger vi opp til økt satsing på arealproduktivitet, økt bruk av norske ressurser i husdyrproduksjonen, økt satsing på rekruttering og en sterk videreutvikling av inntektene i jordbruket, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

LES OGSÅ: Bøndenes inntekter økte med 8 prosent

– Nødvendig med løft

Av et krav på 2,2 mrd kroner, kommer 1537 millioner i form av økt budsjettstøtte og 445 i form av økte målpriser.

Resten kommer som økt effekt av jordbruksfradraget og ledige midler fra fjorårets avtale. Rammen for kravet gir grunnlag for en inntektsvekst for avtaleåret på i overkant av 50 000 kroner per årsverk.

– Jordbruket har hatt en positiv inntektsutvikling under den rødgrønne regjeringen, men jordbruket henger fortsatt langt etter sammenligningsgruppa når det kommer til inntektsnivå. Det er derfor nødvendig med et betydelig løft i inntektsnivået sier Furuberg, som ikke legger skjul på at jordbruket har utfordringer knyttet til utformingen av kravet og forholdet mellom prisuttak og budsjettmidler.

Øke produksjonen

– Årsaken til at forholdet mellom pris og budsjettmidler har blitt som det har blitt, er begrensninger knyttet til WTO- avtalen, og at vi har et tollvern som i stadig mindre grad gir beskyttelse for norske produkter. Samtidig er det viktig å huske på at det er budsjettmidlene som er styringsverktøyet i landbrukspolitikken, og budsjettposten må økes dersom de landbrukspolitiske målsetningene skal nås, sier Furuberg, som mener kravet følger opp ambisjonene i stortingsmeldinga.

– Gjennom kravet har vi foreslått tiltak som øker produktiviteten på arealene, stimulerer til økt rekruttering og som legger opp til økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet.

Tar stortingsmeldinga på alvor

Her er kravene:

  • Økt matproduksjon på norske ressurser – blant annet gjennom økt beitebruk, en styrking av kornøkonomien og gjennom økt satsing på produksjon av storfekjøtt.
  • Innføring av et oppstartstilskudd for bønder under 35 år for å styrke rekrutteringen til jordbruket.
  • Innføring av klimatilpasset dreneringstiltak (grøfting og profilering), satsing på sortsutvikling og bedre plantemateriale for å øke produktiviteten i jordbruket.
  • Inntekt – en vesentlig reduksjon i inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper.

– I sum utgjør dette et krav som tar målsetningene i stortingsmeldinga på alvor. Nå gjenstår det å se om Regjeringen vil følge opp sine egne målsetninger når statens tilbud kommer 7. mai, avslutter Furuberg.

AKTUELT NÅ