Jens manet til moderasjon: – Et vanskelig budskap å selge

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har i lang tid formant til moderasjon foran vårens lønnsoppgjør. I sin tale til Fellesforbundets landsmøte i oktober, der en rekke av LOs topptillitsvalgte var samlet, tok Stoltenberg til orde for gjøre årets lønnsoppgjør til et «solidaritetsoppgjør».

– Både arbeidstakere, arbeidsgivere og staten må bidra til å vise solidaritet med dem som risikerer jobbene på grunn av krisen i Europa, sa Stoltenberg da.

Oppfordringen har blitt gjentatt flere ganger etter jul. I februar møtte Stoltenberg, finansminister Sigbjørn Johnsen, og andre regjeringsmedlemmer partene i arbeidslivet.

– For å hindre at bedrifter som rammes av vanskelige tider får problemer og må legges ned, er det viktig med ansvarlighet i lønnsoppgjøret denne våren. På den måten kan vi få et solidarisk oppgjør, sa Stoltenberg etter møtet, og viste til den store usikkerheten i Europa.

• Les også: – Dette er en forventningskrise

– Mindre troverdig

Morten Pettersen er administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået Burston-Marsteller. Han tviler på at Stoltenbergs oppfordring om å se til krisepreget Europa vinner gehør hos nordmenn.

– Jeg tror ikke at et budskap om at Norge kan ende opp med noe i nærheten av europeiske forhold er noe nordmenn kan forholde seg til. Norge er tross alt et land i vekst, sier Petteresen.

Pettersen nevner også en annen faktor han mener svekker troverdigheten i Stoltenbergs budskap: Høye boligpriser.

– Historisk sett har Arbeiderpartiet nådd gjennom med et budskap om at et moderat oppgjør kan gi økt kjøpekraft, og at dette kan hindre inflasjon. Men dette er det vanskelig å få gehør for i en tid der boligprisene stiger med 10–15 prosent, hvert år. Det gjør budskapet mindre troverdig, mener Pettersen.

Gap på 0,3 prosent

Meklingen for rundt 600 000 ansatte i stat og kommune ble brutt natt til torsdag, noe som førte til at rundt 25 000 arbeidstakere begynte å streike i morgentimene i dag.

Forhandlingsleder i Unio, Arne Johannessen, sa torsdag morgen at det er et stort sprik mellom partene, og kalte tilbudet fra regjeringen et «skambud».

I sitt reviderte nasjonalbudsjett la regjeringen opp til en lønnsvekst på 3,75 prosent. Det siste kravet fra forhandlingsleder Arne Johanessen er etter det NRK kjenner til 4,25 prosent. Administrasjonsminister Aaseruds siste tilbud var på 3,96 prosent.

Det gir et gap på 0,29 prosent. For en statsansatt med gjennomsnittslønn på 400 000 kroner i året, eller rundt 1120 kroner–før skatt.

• Les også: Krangler om rundt 3 kroner dagen

– Har kommet klart frem

Pål N. Arnesen, forhandlingsleder i YS Stat mener budskapet om et solidaritetsoppgjør har blitt oppfattet.

– Budskapet har kommet tydelig frem. Blant annet brukte Rigmor Aasrud (administrasjonsminister, Ap) rundt en halv time av de innledende forhandlingene på å understreke dette, sier Arnesen.

Arnesen vil ikke være med på at kravet fra arbeidstakerne er usolidarisk sett i et europeisk perspektiv, og mener det er andre grunner til uenigheten.

– Det er ikke intensjonene det står på, da hadde vi vært i land nå. Det er snakk om noen få hundre millioner, så sånn sett er det ikke så mye. Problemet er bare at det ikke har vært noen bevegelse, sier Arnesen, som avviser at forhandlingene har blitt en prinsippsak.

– Nei, langt ifra. Vi så for oss at dette skulle være et greit oppgjør. Der vi tidligere har slitt med å komme forbi frontfagene, sliter vi nå med å komme opp til knærne til disse. Det er en ny situasjon, sier Arnesen.

• Les også: Streiken stenger kontor

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ser at forventningene er høye

NRK møtte statsminister Jens Stoltenberg torsdag, og spurte blant om budskapet om et solidarisk lønnsoppgjør kommet godt nok frem.

– Jeg ser at forventningene er veldig høye. Så høye at de ikke kan innfris. Selv om vi legger opp til fortsatt sterk vekst i lønningene i Norge, må vi sette noen grenser, sier Stoltenberg, og legger til:

– Vi har satt noen grenser for å sikre at vi fortsatt har en god utvikling i norsk økonomi i en tid hvor man ute i Europa sliter med høy ledighet og store problemer. Det er en usikkerhet man må ta hensyn til også i lønnsfastsettelsen i Norge, sier statsministeren.