Hopp til innhold

Unge dropper ferie for å spare til bolig

Over seks av ti unge vil bruke ferie- og skattepengene på sparing. En av dem er Benjamin Bruzell-Roll (24), som sparer halvparten av feriepengene til bolig.

Eiendomssalg/Benjamin Bruzell-Roll

Benjamin Bruzell-Roll (24) vil i likhet med andre unge spare feriepengene i år for å oppnå boligdrømmen.

Foto: NRK/Privat

Bråket rundt det strenge egenkapitalkravet for boliglån kan ha trigget sparelysten, tror forbrukerøkonom Christine Warloe.

Nordea-økonomen ble svært positivt overrasket da hun gikk igjennom de ferske tallene i en analyse av hva folk vil bruke ferie- og skattepengene til. Tallene fra TNS Gallup viser at hele 62 prosent av de spurte mellom 18 og 25 år vil bruke feriepengene på sparing – mot bare 41 prosent av de rundt 1000 spurte totalt.

Det er faktisk hårfint flere enn de som tenker å bruke pengene som kommer på konto i begynnelsen av sommeren til ferie: 61 prosent i den yngste aldersgruppen foretrekker dette.

Benjamin Bruzell-Roll

Benjamin Bruzell-Roll (24) sparer til sin første bolig

Foto: Privat

NRK har snakket Benjamin Bruzell-Roll (24) som sier han vil sette til side halvparten av feriepengene til boligsparing. Han forteller at han prøvde å få lån til å kjøpe sin første bolig i fjor, men at han fikk nei fra banken. De oppfordret ham til å spare mer og vise god sparevilje.

– Jeg har allerede fylt opp BSU-kontoen for i år, men nå dropper jeg ferien for å spare enda mer, sier Benjamin.

– Spareiver etter mediefokus

Warloe tror mange av de kommende førstegangsetablererne nå prioriterer jobb og sparing fremfor late feriedager på eksotiske reisemål. Og at det på ingen måte er tilfeldig at det skjer akkurat nå. Den siste tiden har det vært et stort fokus på prisgaloppen på boligmarkedet, og NRK.no har satt søkelyset på unge førstegangsetablereres vanskeligheter med å komme inn på dette markedet, spesielt etter at krav til egenkapital ble skjerpet i fjor.

Christine Warloe Nordea

– HAR SKJØNT DET: Tallene fra Nordeas nye undersøkelse, tyder på at ungdom har skjønt at de må gjøre en innsats for å komme inn på boligmarkedet, sier forbrukerøkonom Christine Warloe.

Foto: Michal Tomaszewicz

Både økonomer, utbyggere og meglere har uttrykt en frykt for et klasseskille på boligmarkedet, der foreldre med god råd er nøkkelen.

– Vi ser en spareiver blant unge nå som vi synes er veldig positiv. Fokuset i media på egenkapital og boligprisenes ville ferd oppover, har gjort mange veldig bevisste på at det ikke er noen vei utenom det å spare, og da begynne tidlig, sier Warloe til NRK.no.

Fredag kom nye tall som viser at boligprisene steg 0,2 prosent fra april til mai – en forventet sesongutflating, ifølge Norsk Eiendomsmeglerforbund. Likevel ligger den samlede boligprisveksten i år an til å lande på 7,2 prosent. Samtidig kom tall fra Utleiemegleren som viser ny leierekord i Oslo, hvor det nå koster i snitt 8381 kroner å leie en ettroms leilighet.

De som ikke har nok egenkapital eller økonomisk hjelp fra foreldre, tvinges ut på et rådyrt leiemarked og må spare mens prisene stiger.

– Dette er veldig usosial politikk, hvor nyutdannede uten kapital i ryggen sliter med å komme inn på markedet. Derfor vil vi senke kravet fra 15 til 10 prosent, sier Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide til NRK.no.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
– Egenkapital blir mindre vanskelig

Men: Dersom dagens unge fortsetter å spare like flittig, vil på sikt problemene mange mener egenkapitalkravet har skapt bli mindre, tror Warloe. Hun mener det er sunt å kreve at man har noe å stille med selv, dersom renten går opp og boligprisene svinger.


– Selv om denne regelen nå er et hinder for dem som hadde planlagt å komme inn på boligmarkedet dette året, vil det på sikt bli et mindre problem fordi unge har skjønt at de må ha en sparehorisont. Foreldre gjør også lurt i å lage langsiktige spareavtaler for barna sine, små sparebeløp kan fort komme opp i store summer, sier hun.

– Det står ikke på evne, bare på vilje?

– Det viser at ungdom kan hvis de vil. Men slik boligmodellen er nå, med et lite, dyrt leiemarked, er dette det største hinderet for å få unge til å spare.

Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) syns tallene fra Nordea er svært interessante, også i lys av den videre prisutviklingen på boligmarkedet.

– Jeg kjenner ikke tallene i detalj, men at unge mennesker viser slik vilje til å spare til bolig sier noe om psykologien i markedet. Det er et klart tegn på at folk er mer forsiktige. Og i boligmarkedet handler det mye om psykologi, sier han til NRK.no.

Håkon Haugli (Ap)

– KAN SPARE: Aps boligpolitiske talsmann Håkon Haugli mener unge kan spare hvis de begynner tidlig, og at de må skjønne at det ikke er menneskerettighetsbrudd å bo utenfor byen og ta T-banen til jobb.

Foto: Arbeiderpartiet

Ikke bare er unge blitt flinkere til å spare – ifølge Nordeas undersøkelse har de også fått en langt bedre økonomistyring generelt: Færre betalingsanmerkninger, mindre overtrekking av kontoer, færre bekymringer og mer kontroll. Mens 44 prosent i aldersgruppen 18 til 25 år hadde brukt opp hele lønningen før neste lønningsdag, er tallet nå redusert til 30 prosent.

– Ikke menneskerettighetsbrudd

– Vi har generelt god økonomi nå, men de unge høster i mindre grad av lav rente og lønnsvekst. Det vitner generelt om en forsiktighetskultur. Og at man er flink. For studenter har jo ikke studiefinansieringen holdt tritt med den økonomiske utviklingen. Samtidig har jo mange ekstrajobb, sier hun.

Gjennom BSU-ordningen kan unge spare opp mot 150.000 kroner og få 20 prosent skattefradrag, men bare et fåtall av de som har BSU benytter seg av dette. Arbeiderpartiets boligpolitiske talsmann Håkon Haugli sa i Polisk Kvarter på NRK P2 fredag morgen at flere unge burde komme tidlig i gang med sparingen.

– Hvis man begynner å spare når man er 18, og gjør det bevisst, kan man spare opp mot 150.000 og mer, sier han.

Samtidig oppfordrer han unge førstegangsetablerere til å være villig til å flytte seg utenfor sentrum av de største byene, hvor prispresset er størst og leiligheter har den største økningen.

– Det er ikke noe menneskerettighetsbrudd å ta T-banen til jobb, sa han.

Det stiller forbrukerøkonom Warloe seg bak.

– Det er på tide med en realitetsorientering blant de unge. Man må ofte begynne lite og trangt, mindre sentralt. Bare spør foreldrene dine, det var ikke enkelt tidligere heller. Problemet i dag er at selv lån på tre ganger inntekten ikke nødvendigvis er nok. Slik var det ikke for foreldregenerasjonen, sier hun.

AKTUELT NÅ