En av tre unge angrer på boligkjøpet

Knappe to dager er det unge voksne i alderen 20-35 år bruker på å bestemme seg for hvilken bolig man vil kjøpe, ifølge en ny analyse fra Sparebank 1. Til sammenlikning bruker de samme over tre uker på å velge ut mobiltelefon.

Den korte tiden man bruker på å bestemme seg for sitt livs største investering, for tiden på et marked drevet av heftig prisgallopp, kan straffe seg. Og for mange er det nettopp det som har skjedd: Ifølge samme undersøkelse angrer hele én av tre på boligkjøpet etterpå – og to av tre mener i ettertid at de har bladd opp for mye.

• HAR DU TIPS OM BOLIGMARKEDET? Kontakt NRKs journalist!

– Vår bekymring er at unge i boligmarkedet har så hastverk med å komme seg inn, oppildnet av eksperter som forteller dem hvor lønnsomt det er og stresset av krav om egenkapital og prisstigning, at de byr over evne. Den som står igjen med vinnerbudet blir fort den store taperen, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN til NRK.no.

Tilgivelse foran tillatelse

En ting er at man byr mer enn økonomien egentlig tåler der og da, men også på sikt risikerer de unge boligkjøperne å gå på en økonomisk smell. De siste to ukene har typiske førstegangsetablerer-leiligheter i Oslo og Trondheim gått for i snitt 16 og 10,6 prosent over prisantydning i Oslo. Det kan ta lang tid å tjene inn igjen disse pengene – og Reite frykter at det for mange vil bli tap på flere hundretusen kroner.

• LES OGSÅ: Unge dropper ferie for å spare til bolig

En analyse fra Eiendomsverdi konkluderte i 2008 med at de som byr langt over prisantydning i et opphetet lielighetsmarked får mindre igjen på sikt enn de som klarer å beholde edrueligheten i budrunden. Selv om det ventes fortsatt prisvekst, i år på mellom seks og åtte prosent, vokser det ikke inn i himmelen i ekspressfart, advarer økonomen.

– Meglernes prisantydning pleier å treffe godt over tid, og dersom man kjøper mye over det, er det usikkert hvor lang tid det går før vedkommende kan selge med gevinst. Når budene begynner å gå fem-seks prosent over prisantydning, skal man ha et langt tidsperspektiv før man tjener på det. Til gjengjeld er de små leilighetene mange unge ser etter en kortsiktig investering man fort vokser ut av.

• BOLIGMARKEDET: Flere saker om situasjonen for førstegangsetablerere her

– Har unge boligkjøpere en for optimistisk tro på prisoppgangen?

– Du er ganske så optimistisk hvis du tror at du kan kjøpe for 15 prosent over prisantydning, bo der et par år og gå ut med gevinst, sier Reite, som i banken også har sett unge by mer enn det de har fått fra banken og har oppspart, for så å komme og be om tilgivelse istedenfor tillatelse.

• LES OGSÅ: Dramatisk nedgang i lån til unge - tvinges ut på gråmarkedet

– Hvorfor så hastverk?

– Det er lett å tenke at prisene stiger så raskt nå at dette er et lotteri man ikke kan stå utenfor. Men konsekvensen av å gjøre et forhastet kjøp kan fort bli et tap på flere hundretusen. I tillegg risikerer man å brenne opp fremtidig egenkapital. Det er bekymringsfullt at man på andre salgsområder har forbrukerbeskyttelse og angrerett, mens den største investeringen skjer uten beskyttelse, på bare noen timer.

– Ikke bo deg ihjel

Ifølge Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, hersker det til tider en slags «hva skader vel et par hundretusen ekstra»-mentalitet blant førstegangskjøperne. Sandmæl, som også hjelper gjeldstyngede i TV-serien «Luksusfellen» syns det er ille at så mange som to av tre i ettertid føler at de betalte for mye for boligen.

• LES OGSÅ: Vurderer å kutte boligeieres skattegevinst

– Man byr jo over hverandre mer nå enn før, og tenker hva den ekstra summen er når man allerede er oppe i en pris rundt to millioner. Noen lar seg rive med av stormen, og betaler mer enn de hadde tenkt seg på forhånd. Men man må tenke på lommeboken og huske at man ikke skal bo seg i hjel. En annen konsekvens er at det hauser opp boligmarkedet, sier Sandmæl til NRK.no.

Ifølge boligprisstatistikken for mai lå en bolig i snitt ute i mellom 13 og 16 dager i de fire største byene, hvor presset er høyest, før den ble solgt. Det er en betydelig nedgang fra samme tid i fjor, da tallet var mellom 18 og 25. Trolig er tallet enda lavere hvis man ser på leiligheter isolert, ifølge leder Tormod Boldvik i Norsk Eiendomsmeglerforbund.

• LES OGSÅ: Sier nei til å myke opp egenkapitalkravet

– Vi ser at dette gir boligkjøperen lite tid til å områ seg i boligtilbudet som finnes, og at dette minstekravet loven stiller til akseptfrist på bud ofte blir normen. Det er sjelden klokken blir mer enn 12 neste dag før boligen er solgt. Folk er veldig opptatt av å handle bolig for tiden, og kanskje for fort i noen tilfeller, sier Boldvik til NRK.no.

Én av fem økonomisk bekymret

For et halvt år siden ble det innført krav om 15 prosent egenkapital for å få boliglån, og en positiv konsekvens av det er ifølge Boldvik at flere har finansieringen i orden før de kaster seg inn i budrunden. Til gjengjeld går det fort i svingene når banken har gitt grønt lys. Mange sikrer seg finansering ved å få foreldrene til å kausjonere eller stille som medlåntaker, og Boldvik ber disse sette krav til poden i budrunden.

– Mange bruker veldig raskt opp pengene de har disponibelt. Derfor syns vi det er fornuftig at de foreldre som står bak barna med sikkerhet i større grad ber dem ta betenkningstid og kvalitetssikrer kjøpet. Nå er det tid for å gå og kjøpe, ikke løpe og kjøpe, sier han.

• RESLISERER DRØMMEN: Slik realiserer unge boligdrømmen

En av fem svarer i Sparebanken 1s undersøkelse at de har hatt økonomiske bekymringer etter boligkjøpet. Økonomene Sandmæl og Reite mener likevel at bankene ikke kaster for mye penger etter unge på boligjakt.

– Nå er det jo et veldig strengt regelverk for å få lån, både med egenkapital og det at man skal tåle fem prosent renteoppgang. Jeg tror mer at det går på det at det er skummelt å være ung og plutselig ha et så stort lån for første gang, sier Sandmæl.