– Boligpolitikken er en katastrofe

«Vi er i ferd med å få et nytt klasseskille i Norge mellom dem som kan stikke hånden ned i familiens sparegris og hente opp nok penger til egenkapital til sin første bolig, og de som alltid vil måtte leie og aldri eie.»

Det kan umiddelbart se ut som et utsagn fra venstresiden i norsk politikk, men er det ikke.

Men til tross for at sitatet handler om nye klasseskiller, er det hentet fra Unge Høyres leder Paul Joakim Sandøy og handler om dagens situasjon for ungdom i boligmarkedet.

Leder for Sosialistisk Ungdom Andreas Halse er enda krassere.

– Jeg synes dagens boligpolitikk er en katastrofe.

• Les også: Vil gjøre «bakveien» til boligmarkedet vanskeligere

Brygger opp til ungdomsoppgjør

For der Norges boligeiere oppfatter hver nye sak om stadig økende boligpriser som en positiv nyhet, blir den samme nyheten oppfattet som nok en spiker i kisten for drømmen om egen bolilg blant ungdom og førstegangsetablerere.

Nå sier samtlige av ungdomsorganisasjonene til stortingspartiene at det er på høy tid med et ungdomsopprør mot dagens boligpolitikk.

– Dagens system er urettferdig fordi det favoriserer dem som er innenfor på bekostning av dem som står utenfor, sier leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn.

Men enigheten om at noe må gjøres til tross, ungdomspartiene har forskjellige løsninger på hvordan man skal komme ut av uføret.

FpU: – Kutt universell utforming

Nestleder Erik Tørrissen i FpU sier Frp allerede har tatt til orde for å fjerne dokumentavgiften på 2,5 prosent av salgssummen. Han tar også til orde for andre konkrete tiltak som kan gjøre det lettere for ungdom og førstegangsetablerere å komme inn på boligmarkedet.

– Regjeringen har innført universell utforming på alle boliger, også små. Det ønsker vi å reversere ettersom det gjør det dyrere å bygge små boliger, sier Tørrissen.

Han sier FpU også ønsker å øke summen man kan spare i Boligsparing for Ungdom (BSU) fra dagens grense på 150.000 kroner til 300.000 kroner.

Samtidig ønsker partiet hans å øke skattefradraget på BSU-sparing fra 20 til 28 prosent.

– Dessuten bør det bygges langt flere studentboliger for å dempe noe av trykket i utleiemarkedet, sier Tørrissen.

• Les også:Unge dropper ferie for å spare til bolig

UH: – Skaper nytt klasseskille i Norge

Sandøy og Unge Høyre er enig i at man må kutte kravet om universell utforming. De har også konkretisert at dette skal gjelde leiligheter under 70 kvadratmeter.

– Dessuten har de som har hatt ansvaret for boligpolitikken de siste 40 årene hatt et alt for romantisert forhold til at alle skal bo i en to etasjers enebolig med stakittgjerde. Nå må vi ha et skifte i boligpolitikken som gjør at vi bygger mer i høyden og gjør det enklere å bygge små leiligheter, sier Sandøy.

Han sier myndighetene også må bruke reguleringsplaner for å legge til rette for bygging av flere små boliger.

– Hovedproblemet er at det bygges for lite boliger, sier Sandøy.

• Les også: Dette får du velge mellom med full BSU i storbyene

SU: – Boligpolitikken er en katastrofe

Leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, mener man må se på hele systemet for beskatning av eiendom i Norge.

– Slik det fungerer i dag må vi som må leie bolig subsidiere både de som eier egen bolig, og bolighaier og folk i den øvre middelklassen som eier og leier ut bolig nummer to, tre og fire, sier Halse.

Han peker på at skattefradraget på bolig gjelder uansett om boligen du har lån på er din første eller femte.

– Vi må se på bolig som en menneskerett fremfor et spekulasjonsobjekt, og vi må gjøre det mindre attraktivt å spekulere i bolig. Det kan vi gjøre gjennom å lage et skarpt skille mellom det å eie en bolig, og det å spekulere i bolige nummer to og tre, sier Halse.

SU mener løsningen på dagens boligpolitiske problem ligger i å fjerne skattefradraget fra bolig nummer to, samt å innføre en nasjonal eiendomsskatt på fra bolig nummer to.

– Pengene vi får inn gjennom disse tiltakene kan vi bruke på en storstilt offentlig utbygging av boliger slik at ungdom får sjansen til å komme seg inn på boligmarkedet. Det gjør at flest mulig kan komme seg inn i markedet og ikke gjøre det å eie bolig til noe for dem med rike foreldre eller rik kjæreste, sier Halse.

• Les også: Ny prisrekord på boliger

SpU: – Kan ikke fortsette slik

Sandra Borch, leder for Senterungdommen, er enig i at det må gjøres noe med skattefradraget på bolig. Hun er imidlertid usikker på om veien å gå er å fjerne fradraget fra bolig nummer to og utover.

– Dét er en stor diskusjon i programarbeidet både i Senterpartiet og i Senterungdommen, men det vi ønsker er å ha et skattefradrag på renten på egen bolig på 50 prosent de første tre årene, sier Borch.

Senterungdommen ønsker også å få igang en ordning der ungdom kan få lån i Husbanken, at kravet til egenkapital ikke er så høyt som i dag (15 prosent, red.anm) og å styrke BSU-ordningen.

• Les også: – Kan virke som om boligmarkedet stanger hodet mot noe

UV: – Må være idiot for ikke å gå inn

Sveinung Rotevatn i Unge Venstre peker på at dagens system med rentefradrag på biliglån gir en formuesoverføring fra de som leier bolig til de som eier bolig på et tosifret antall milliarder per år.

– Situasjonen går særlig utover dem som ikke har rike foreldre eller arv, for du må nesten være idiot hvis du ikke investerer i eiendom med den utvikling i eiendomspriser vi har, sier Rotevatn.

Han mener skattereglene må endres radikalt slik at folk betaler det det faktisk koster å låne til bolig.

Det betyr å fjerne alle skattefradrag på boliglån også på bolig nummer én.

– Vi må heller gjøre det mer gunstig å investere i verdiskaping og bedrifter, og ikke så gunstig å drive skattespekulasjon på boligmarkedet. Når mange bruker boligmarkedet til skatteplanlegging er vi langt unna der vi bør være, nemlig et marked og en boligpolitikk for dem som trenger et sted å bo, ikke dem som trenger et sted å plassere pengene sine, sier Rotevatn.

Frafallet av rentefradraget skal husholdningene, etter Rotevatns mening, få igjen i senket inntekts- og formuesskatt for å sikre at husholdningene får disponere mer av sine egne penger.

– Da likebehandler vi både de som eier og de som leier bolig, sier Rotevatn.

• Les også: Vurderer å kutte boligeieres skattegevinst

KrFU: – Dagens situasjon er ikke greit

Lederen i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), Elisabeth Løland, er enig med de andre ungdomspolitikerne i at boligmarkedet og -politikken er i ferd med å skape et stort sosialt skille i befolkningen.

– Det er ikke greit. Nå må vi gjøre noe både på kort og lang sikt, sier Løland.

På kort sikt mener hun kommunene må få insentiver til å bygge flere boliger. Blant annet gjennom å kutte ned lange byggeprosesser med utallige fallgruber som kan hindre bygging.

– Vi må også åpne for at vi kanskje må tåle at det bygges i høyden der vi ikke hadde tenkt å bygge i høyden, og kanskje vi må godta at det faktisk bygges i noen områder der vi egentlig ikke vil at det skal bygges, sier Løland.

På lang sikt mener hun at det må gjøres noe med skattesystemet og rentefradragene på bolig. Først på bolig nummer to og tre, så på primærboligen.

• Les også: Sier nei til å myke opp egenkapitalkravet

– På høy tid med boligopprør

Forskjellige forslag til hvordan man løser krisen til tross, Sandøy mener debatten om saken bare har én klar vinner; ungdommen selv.

– Det er på høy tid med et boligopprør. Det har Unge Høyre lyst til å være med på. Så lenge vi har debatten om hvordan vi skal gjøre det enklere for ungdom å komme inn på boligmarkedet, så vinner ungdommen, sier Sandøy.

AUF er også enige i at det er på høy tid med et ungdomsoppgjør mot boligpolitikken, men hadde ikke anledning til å bidra ytterligere til saken.