Utlendingsnemnda mener asylsøker kan betale seg fri med blodpenger

Dette kommer frem i en sak som var oppe i Oslo tingrett nylig.

Den 34 år gamle pakistaneren er tiltalt for to drap i hjemlandet, og frykter dødsstraff dersom han returnerer. Han hevder han er uskyldig, og at anklagene er et resultat av politisk forfølgelse.

Hvorvidt utlendingsnemnda mener mannen er skyldig eller ikke, fremgår ikke av dommen, men UNE fastholder uansett at han kan inngå avtale om blodpenger (diyat).

«Dersom klageren ikke allerede har inngått diyatavtale med drapsofrenes slektninger, mener nemnda at han vil ha god mulighet til når som helst å inngå en slik avtale,» skriver UNE i sitt vedtak.

356 dødsdommer på ett år

Ifølge tall fra Amnesty International og Human Rights Commission of Pakistan ble det avsagt 356 dødsdommer i Pakistan i 2010, noe som gjør Pakistan til et av landene i verden som avsier flest dødsdommer.

Men de med mye penger kan kjøpe seg fri – og det er akkurat det UNE mener asylsøkeren kan gjøre.

«Klagerens familie synes også å være relativt velstående, i motsetning til ofrene og deres familie,» skriver nemndleder Gerd Hay Ingebrigsten.

Dette styrker muligheten for å kjøpe seg fri fra anklagene, mener UNE.

– Strider med vår moral

– En avtale om blodpenger vil etter norsk rett være et reprobert rettsforhold, likeledes vil en slik avtale bli ansett for å være i strid med vestlige moralregler, sier mannens forsvarer Farooq Ansari.

Reprobert vil si å fremme et ulovlig eller umoralsk formål.

Ansari mener det er spesielt at UNE i sitt vedtak velger å spesielt vise til at tiltalte kan inngå avtale om blodpenger, og at han derfor ikke har et beskyttelsesbehov.

– Ved å betale blodpenger erklærer man seg samtidig skyldig, noe han mener at han ikke er. Det er ikke slik at UNE bare legger til grunn at han kan betale blodpenger, men de nærmest oppfordrer han til det.

– Uansett, så er dette en sak som jeg tidligere ikke har sett, argumentasjonen er svært uheldig, kommenterer Ansari.

Forsvarer vedtaket

Utlendingsnemnda har bedt om å få alle spørsmålene på e-post og svarer følgende til NRK.no:

«Er det UNEs syn at asylsøkere kan betale seg fri med blodpenger (diyat)?»

«Behandlingen av asylsaker kjennetegnes av at vi må forholde oss til at det er en rekke land som har lovgivning, rettspraksis, rettskultur, sedvanerett og eventuelt andre ordninger som muligens kan stride mot norsk lov og norske normer. UNE har derfor lagt til grunn som et faktum at en asylsøker, på samme måte som andre borgere i hjemlandet, kan «kjøpe seg fri» fra en dødsstraff,» skriver fungerende seksjonssjef Ingvild Bjørlin Solberg.

«Er det slik at sharialover kan brukes i norsk rett?»

«Nei. Men UNE må vurdere, ut fra opplysningene i saken sammenholdt med generell og landspesifikk informasjon, om en utlending risikerer å bli utsatt for forfølgelse, dødsstraff eller umenneskelig behandling ved retur til sitt hjemland.»

• Les også: Jusprofessor forsvarer UNE

«Selv om betaling av blodpenger skulle stride mot norsk lov og rettsoppfatning, har UNE i denne saken ikke ansett det at en person eventuelt kjøper seg fri fra dødsstraff etter sitt hjemlands ordninger for å utgjøre forfølgelse eller en umenneskelig behandling i lovens forstand.»

Solberg påpeker at dødsstraffer ikke er blitt effektuert i Pakistan siden 2008, og at saksøkeren ikke er dømt.

Anker dommen

I tingretten valgte dommer Leiv Robberstad å se bort fra spørsmålet om blodpenger.

«Etter rettens vurdering ville nemnda kommet til samme resultat selv om den hadde lagt mindre vekt på de motstridende opplysningene og på muligheten for å inngå avtale om blodpenger,» skriver Robberstad.

Asylsøkeren ble ikke trodd på at han var politisk forfulgt, som er et av kravene for å få beskyttelse.

Etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen art. 1 A, er en flyktning en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemland beskyttelse...».

Tingretten mente heller ikke det var en "reell fare" dødsstraff eller tortur, som faller inn under § 28 b i utlendingsloven.

Les mer om regler for beskyttelse (asyl) her

Asylsøkeren fra Pakistan kan ikke oppholde seg i Norge, og befinner seg nå i Hviterussland. Dommen er anket.