Jusprofessor: Må forholde oss til umoralske systemer

En asylsøker frykter dødsstraff i Pakistan, mens Utlendingsnemnda mener han kan betale seg fri med blodpenger.

– Svært uheldig og i strid med vestlige moralregler, mener mannens forsvarer Farooq Ali Afzal Ansari.

Han får ikke støtte av jusprofessor og ekspert på internasjonal strafferett ved Universitetet i Oslo, Jo Stigen.

– Sharialovene inneholder noen regler vi tar avstand fra, men man må legge til grunn det som faktisk er den rettslige situasjonen i landet, ikke slik vi ønsker at det skulle vært. Dette er ikke uttrykk for noen egentlig aksept fra norsk side, sier Stigen.

– Vi kan ikke være blinde for andre lands systemer selv om vi ikke liker dem. Vi må også forholde oss til systemer vi synes er umoralske, uttaler jusprofessoren.

Dersom han kan betale seg fri, svekker det altså behovet for asyl.

– Det er den reelle trusselsituasjonen som må vurderes. Spørsmålet er om det er en trussel som kvalifiserer til asyl. Hvis anklagerne er ute etter penger, er det mindre grunn til asyl enn om vedkommende faktisk risikerer å blir drept, mener Stigen.

NOAS: – Umoralsk

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) reagerer på bruken av blodpenger.

– På generelt grunnlag er vi enig i at det er problematisk å henvise noen til å forsøke å «betale seg ut», dersom det er en reell risiko for at vedkommende kan bli idømt dødsstraff i hjemlandet, sier rådgiver Solvei Skogstad.

– Norge er tilsluttet en internasjonal konvensjon om å arbeide for avskaffelsen av dødsstraff. Selv om dette ikke er rettslig bindende, må det også i lys av denne konvensjonen sies å være moralsk motstridene å henvise til å unngå en dødsdom på den måten som omtales her, tilføyer hun.