Arbeidsministeren: – Lockout ville være et uforsvarlig grep

Ifølge arbeidsministeren var det ikke med et lett hjerte at hun grep inn med tvungen lønnsnemnd.

– Det er dette regjeringen gjør når de må gjøre noe, når man ser at store samfunnsmessige konsekvenser står på spill, så er det slik at regjeringen kan gripe inn med tvungen lønnsnemnd, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Arbeidsministeren sier de så seg nødt til å gripe inn fordi fordi arbeidsgiverne truet med lockout.

– Det er etter mitt syn et uforsvarlig grep, og da må noen handle forsvarlig, og det er det vi gjør nå, sier Bjurstrøm.

Misnøye og glede

Forhandlingsleder for Oljeindustriens Landsforening, OLF, Jan Hodneland kaller regjeringens inngripen for «fornuftig».

– Vi er lettet over at vi ikke trenger å stenge ned produksjonen på norsk sokkel, men hadde ikke regjeringen grepet inn nå, hadde vi gjort det, alt var klart til nedstenging etter midnatt, sier Hodneland i en pressemelding.

På arbeidstakersiden er ikke stemninga like god:

Både Safe og Industri Energi har uttrykt misnøye med at konflikten går mot tvungen lønnsnemnd. De sier den røde-grønne regjeringa svekker streikeretten til oljearbeiderne på denne måten.

– Det tar jeg til etterretning, men jeg har gjort den vurdering at situasjonen totalt sett er uholdbar ut fra store samfunnsmessige interesser som forsyningssikkerheten til Europa, og særlig ut fra Norges tillit som olje- og gassnasjon, og da var dette et nødvnedig grep, sier Bjurstrøm til NRK.

SAFE varsler imdiertid ifølge NTB at deres medlemmer vil gå tilbake til arbeidet umiddelbart.

6500 oljearbeidere kunne blit utestengt

Fra midnatt tirsdag var det varslet full lockout på norsk sokkel. 6.500 arbeidere ville bli utestengt fra arbeidet, og det er anslått at en nedstengning av olje- og gassleveranser ville koste 1,8 milliarder kroner hver dag.

Partene har stått steilt mot hverandre. Arbeidstakerorganisasjonene vil ha en pensjonsalder på 62 år. Det mener arbeidsgiverne at er så urimelig at de derfor truet med lockout.

Forrige gang arbeidsgiverne stengte oljearbeiderne ute fra arbeidsplassene sine var i 1987.

Arbeidsministeren har tidligere understreket at det er partene selv som har ansvar for å finne en løsning. Hun innkalte sist fredag til møte, uten at de kom til noen løsning.

Rammer Tyskland og Storbritannia

Ifølge Oljeindustriens Landsforening (OLF) ville lockout ha ført til at kun den gassen som er igjen i rørene blir eksportert ut i Europa.

• Les mer: Derfor er OLF og fagforeningene i konflikt
• Les også: Bensinprisene går opp ved lockout

Norge leverer 20 prosent av all gass som blir brukt i Europa, så det kan få konsekvenser for landene som mottar gass fra Norge, dersom disse landene ikke har store nok reservelagre.

Det er spesielt i Tyskland og Storbritannia som er mest avhengig av leveranser av norsk gass.

– Lite å si for samfunnet for øvrig

Økonomisk historiker ved Universitetet i Oslo, Helge Ryggvik, har tidligere uttalt til NRK at han ikke tror at en stopp på sokkelen ville ha hatt så mye å si for samfunnet.

– For de streikende har det den konsekvens at det tapper på streikekassene, oljeselskapene vil bli ganske hardt rammet siden det er snakk om årets profitt. Spesielt det øvre sjiktet i selskapene, de som har bonusavtaler knyttet opp til produksjonsmål vil nok merke dette bra. Men for samfunnet sin del vil olja fremdeles ligge der når dette er over, sier han.

Ifølge OLF ville streiken koste 1,8 milliarder kroner i tapte produksjonsinntekter hver dag. Mandag steg oljeprisene i påvente av nedstengningen.