Har fylt flygeledernes vaktplaner med overtid i flere år

Flere ganger i sommer har Avinor som driver landets flyplasser, flytårn og kontrollsentraler for lufttrafikk måttet beklage store forsinkelser i flytrafikken.

Les også: Varsler forsinkelser på Gardermoen
Les også: Flygeledermangel rammer Gardermoen, Rygge og Torp

For få flygeledere på jobb har ført til at fly og passasjerer har måttet vente. Mangelen gjelder spesielt flygelederne i tårnet på Gardermoen og ved kontrollsentralen på Røyken,

Mangelen på flygeledere er likevel ikke ny.

Tall NRK har krevd utlevert fra Avinor viser hvordan det over flere år har vært nødvendig for Avinor å bruke store mengder overtid for å få luftfarten og trafikkontrollen til å gå rundt.

Avinors tall viser at de rundt 110 flygelederne ved Oslo kontrollsentral jobber til sammen omlag 20.000 timer overtid hvert år.

NRK.no er kjent med at den flygelederen på kontrollsentralen som jobbet mest overtid i fjor, jobbet nær 590 timer utover normal arbeidstid.

– Burde vært klar over situasjonen

Med arbeidsuker på 35,5 timer, tilsvarer det over 16 uker - eller fire måneder med ekstra jobbing på ett år.

– Jeg er ikke så sikker på om flypassasjerer eller flyselskaper er så fornøyd med å høre at han som sitter på jobb lillejulaften har jobbet nesten et tredels ekstra arbeidsår når man nærmer seg slutten av året, sier Nicholas Lorvik som er hovedtillitsvalgt blant flygelederne på Oslo kontrollsentral i Røyken til NRK.

Han forteller om en situasjon der de ansatte opplever at Avinor baserer seg på ekstraarbeid på dugnad - overtid - for å få lufttrafikken til å gå rundt.

Ifølge Lorvik som har jobbet som flygeleder siden 1998 har det egentlig aldri vært nok folk, og han mener Avinor burde sett dette for lenge siden.

– Generelt burde Avinor være utmerket klar over overtidsbruken sin, og det burde si dem mye om situasjonen, sier Nicholas Lorvik

Hva hadde skjedd hvis dere ikke jobbet så mye overtid?
– Hvis de ansatte ikke hadde jobbet så mye overtid hadde vel det vi har sett i sommer blitt situasjonen ellers av året også. Man måtte da ha innstilt seg på at det tar tid å komme seg fra A til B, sier flygeledernes tillitsvalgte.

Mangler 15 flygeledere på Østlandet

Avinor er et statlig selskap som er den største eieren av norske flyplasser. Denne sommeren har Avinor vært i flere krisemøter med flyselskapene etter at feriehungrige nordmenn har måttet smøre seg med tålmodighet på flere flyplasser.

Det har vært store forsinkelser, og ved flyplassene Rygge og Torp var situasjonen tidligere i sommer så prekær at de måtte stenges.

For at flyene skal kunne ta av og lande som planlagt på for eksempel Oslo Lufthavn Gardermoen, må det være nok flygeledere på jobb både på Gardermoen og på kontrollsentralen i Røyken.

Tall fra Avinor viser imidlertid at begge stedene er underbemannet. Totalt mener Avinor at de mangler 15 flygeledere på fast basis hele året.

Ved Oslo Kontrollsentral er det i dag 115 flygeledere, mens det ifølge Avinors egne beregninger bør være 128. På Gardermoen er det per i dag 42 flygeledere, mens det bør være 50.

Dette fører til at de som faktisk jobber ved de to stedene må jobbe veldig mye alle sammen. Begge steder har de ansatte i snitt jobbet mellom 130 og 180 timer overtid hvert år de to siste årene.

– At én er syk må ikke kunne ramme hele trafikken

Fagforeningen på Oslo kontrollsentral mener at problemet har vært der lenge. Den oppfatningen får de støtte til fra NHO Luftfart som representerer flyselskapene.

– Det har alltid vært mangel på flygeledere. Situasjonen var akkurat den samme på 90-tallet, og man har hele tiden sagt at man skal dekke opp behovet. Man har likvel aldri klart å dekke behovet, sier direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart til NRK.

Flyselskapene har økt sin aktivitet, og nordmenn flyr stadig mer – både innenlands og utenlands. Økningen i flytrafikken har ført til at Avinor ikke har klart å holde tritt når det gjelder flygelederbemanning.

Det er nå flere flygeledere enn noen gang. Likevel har trafikken vokst og det hjelper ikke med mange flygeledere hvis det er enda flere fly, forklarer Lothe.

– I helga ble en flygeleder syk, og da ble hele systemet plutselig lammet av at bare én person var borte. Slik kan vi ikke ha det. At tusenvis av feriereisende rammet av små tilfeldigheter, sier direktøren i NHO Luftfart.

Han reagerer på at Avinor ikke har tatt skikkelig tak i flygeledermangelen når alle tall, også overtidstallene, har vist at de var for få.

– Det er ikke godt nok. Det er åpenbart at man ikke har gjort en god nok jobb når sommeren 2012 nesten kommer som julekvelden på kjerringa, sier Lothe.

Kuttet i flygelederutanningen

Det er Avinors egne tall som viser det store omfanget av overtidsbruk over flere år blant flygelederne på Gardermoen og Røyken. Det statlige selskapet forklarer overtidsbruken slik:

– Den største årsaken til overtid ved Oslo kontrollsentral og Gardermoen kontrolltårn er sykdom. Personellmangel er den nest største overtidsårsaken, sier fungerende flysikringsdirektør Jan Østby til NRK.

Avinor fastholder at overtidsbruken er innenfor lovlige rammer.

– For avtaler/dispensasjoner på overtid i følge Arbeidsmiljøloven er det arbeid utover lovens grenser for arbeidstid som gjelder. Siden turnusansatte i Avinor har tariffestet lavere ukentlig arbeidstid (35,5 timer) enn loven (38 timer), innebærer dette at ikke all overtid er overtid i henhold til loven, sier Østby.

Men han skulle ønske at de kunne løst bemanningsproblemene på en bedre måte.

– Det er imidlertid Avinors målsetning å redusere omfanget, samt å bedre fordelingen av overtidsbelastning mellom de ansatte, sier flysikringsdirektør Østby.

Hvorfor går ikke antallet overtidstimer ned?

– Bemanningsbehovet på Oslo kontrollsentral og Gardermoen kontrolltårn har blitt oppjustert det siste året på grunn av økt trafikk og begrenset kapasitet. Opplæringskapasiteten var redusert en periode, og var stengt for opplæring av nytt personell i en etterfølgende periode. Både i forkant og i etterkant av overnevnte periode har begge enheter fått tilført så mange flygeledere/ elever som enhetene kan ha samtidig på opplæring, svarer den fungerende flysikringsdirektøren i Avinor.

Det var under Randi Fleslands ledelse at Avinor i 2003 kuttet i utdanningen av flygeledere. I strategiplanen Take-Off 05 anslo man at det trengtes mye færre flygeledere, og det ble kutttet for å spare penger.

Avinor innrømmer at de ennå merker resultatet av denne beslutningen.

– Noe forenklet kan det sies slik. Økt inntak av flygelederelever i etterkant har likevel veid opp for noe av dette, sier Østby til NRK.

Det er likevel slik at de igjen vurderer å kutte i utdanningen. I en ny sparekampanje som er planlagt satt i gang til høsten vil de redusere inntaket til flygelederutdanningen.

Kampanjen som Avinor har kalt Iposisjon er sendt ut i et internt dokument til blant annet flygelederne i Røyken.

– I dag er vi avhengige av at alle som tas opp i utdanningen blir sertifisert. Hvis dette forslaget kommer igjennom og færre blir tatt inn til utdannelse, blir risikoen at enda færre fullfører eller kommer igjennom utdannelsen, har hovedtillitsvalgt Nicholas Lorvik sagt til NRK om planene.

Les mer: – Frykter uforsvarlig bemanning