Hopp til innhold

Vil endre barnevernloven så kommunene får mer ansvar

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår endringer i barnevernloven slik at mer ansvar overføres kommunene. Det til tross for at kommunenes arbeid er slaktet i flere rapporter.

Barnevernsbarn, Inga Marte Thorkildsen (innfelt)

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil overføre mer ansvar til kommunene i barnevernloven.

Foto: www.colourbox.com/NTB Scanpix

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sender i dag ut et høringsforslag med en rekke lovendringer til dagens barnevernlov.

Blant de største endringene som foreslås er mer ansvar overført kommunene.

– De skal få et større grad av ansvar for å følge opp barna hele veien, også etter vedtak. De skal få større grad av ansvar for å snakke med barn og større ansvar for tilsyn og finansieringsansvar og dermed større myndighet opp mot staten, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) til NRK.

– Må sørge for forsvarlige tjenester til de utsatte barna

I juni publiserte Riksrevisjonen en graverende rapport om arbeidet som i dag gjøres i de kommunale barneverntjenestene.

Bekymringsmeldinger henlegges feilaktig, og det tar tid før barna får hjelp. Tiltakene kan pågå lenge uten at barneverntjenesten vurderer om de fungerer.

Fra Riksrevisjonens undersøkelse

Riksrevisor Jørgen Kosmo etterlyste så endringer som kan styrke arbeidet «slik at barn får hjelp som virker».

I forslaget fra BLD ligger også et lovfestet krav til forsvarlighet i kommunene.

– Det vil si at kommunene også må sørge for at de har forsvarlige tjenester til de mest utsatte barna, opplyser Thorkildsen.

– Kommunene får mer myndighet

Hun sier det er oppdaget samarbeidsproblemer mellom kommunene og staten som må ryddes opp i.

– Det skriver seg særlig til et finansieringsansvar som gir vedtaksmyndigheten til kommunene, men staten betaler det meste av utgiftene. Staten har dermed ønsket å veilede, og i noen ganger også overstyre kommunene, slik at kommunene velger noe annet enn det de egentlig ønsker.

I det nye lovforslaget vil imidlertid kommunene få en større grad av myndighet.

– Vi gir større grad av myndighet i å velge hva slags tiltak de selv skal bruke overfor barna, gir dem større grad av rom for å velge nærmiljøbaserte- og forebyggende tiltak. Og samtidig også større myndighet opp mot staten, slik at staten blir mer lydhør for hva slags institusjonstilbud, for eksempel, de skal utvikle.

– Farligere å vokse opp noen steder i Norge

Riksevisjonen undersøkte det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler i perioden 2007 til 2011, og avdekket flere kritiske mangler (se faktaboksen i høyremargen). Dette kom fram i juni i år.

Rapporten fikk daværende barneombud Reidar Hjermann til å uttale:

– I dag er det farligere for barn å vokse opp noen steder i Norge enn andre steder i Norge hvis man er i behov for barneverntjenester.

Hjermann syntes også at kommunene burde fratas ansvaret for barneverntjenesten.

Les mer: Vil frata kommunene ansvaret for barnevernet
Les også: Ber Thorkildsen forkaste dagens barnevernsmodell

– Har gått grundig til verks

– Har dere vurdert Hjermanns uttalelser i utformelsen av disse forslagene?

– Det har vi, og derfor har vi latt være å lytte til, for eksempel Høyre, som har sagt at vi bør legge ned hele Bufetat. Det er jo et veldig drastisk forslag som skriver seg fra en forestilling om at Bufetat, altså statens barnevern, absolutt ikke fungerer. Det har ingen støtte i de fem evalueringsrapportene som vi har fått på bordet, sier Thorkildsen.

Hun forteller at departementet har brukt mye tid for å gå grundig til verks for å se hvordan barnevernet fungerer i dag.

– I dag ser vi at det er ganske stor grad av ulikhet mellom kommunene. Den beste måten å få gjort noe med det på er å gi kommunene større grad av myndighet, at vi styrker dem og at vi også trapper opp på ressurssida. Derfor har vi gitt det største løftet til det kommunale barnevernet på 20 år. Vi har valgt å øremerke, som ikke alltid er et populært tiltak, og vi må også satse mer på kompetanse fremover.

– Mange sårbare barnevernkontorer

Fylkesmenn, som i fjor utførte tilsyn i en rekke kommuner, påpekte lovbrudd eller forbedringsområder i 40 av 44 kommuner.

Helsetilsynet oppsummerer i sin årsrapport for 2011 at det i tilsynene ble funnet at utsatte barn ikke får de tjenestene de har behov for når de trenger det, og at det er manglende eller mangelfulle styringssystemer i flertallet av de undersøkte kommunene.

Les mer: Helsetilsynet mener kommunene svikter barnevernsbarna
Les også: Kommuner mangler beredskap

– Det er ikke tvil om at vi mange steder har sårbare barnevernkontorer, sier Thorkildsen.

Hun synes det er bekymringsverdig at mange kommuner fortsatt ikke har interkommunale samarbeidsløsninger, til tross for at de er få ansatte i barnevernet.

– Det ønsker jeg å gjøre noe med gjennom dialog med kommunene, gjennom den ressursinnsatsen vi setter inn, og gjennom at vi stiller tydeligere krav til kommunene om hva som skal være et forsvarlig barnevern.

AKTUELT NÅ