Arbeidstakerne uenige om streike-resultatet

Partene i kommunestreiken ble onsdag enige om å avslutte streiken, etter 13 døgn. Dette er løsningen de godtok, ifølge meklingsmann Dag Nafstad:

• Et generelt tillegg til høyskolegruppene og undervisningspersonalet.
• Et generelt tillegg på 2,1 prosent til alle, men minimum 7100 kroner.
• Forholdsvis store justeringer på enkelte av minstelønnssatsene, og da spesielt rettet mot de satsene som treffer flest kvinner.
• En lokal pott på 0,85 prosent i år, og 0,25 prosent til neste år, «hvor føringene i hovedsak er rettet mot kvinnedominerte stillinger og kompetanse».

Streiken var den største i Norge på 30 år. På det meste har 45.000 kommuneansatte streiket for likelønn og mer sentral fordeling av pengene.

Les også: Kommunestreiken er over
Les også: Nå pakker streikevaktene sammen

Davidsen: – Oppnådd det vi ba om

– Resultatet viser at vi har oppnådd det vi ba om: Nemlig å få like mye ut som de andre tariffområdene har fått. Det dumme for vår del er at vi måtte streike for å få det, sier Jan Davidsen, forhandlingsleder for LO Kommune.

Han regner med at medlemmene vil være fornøyde med helheten i oppgjøret.

– Det ligger en del viktige prinsipielle ting her, som vi aldri hadde fått uten streik.

(Saken fortsetter under bildet)

Davidsen er fornøyd med sentrale likelønnstiltak, kompetansepotten og det generelle tillegget, men vedgår at det ikke ble noe «historisk likelønnsløft», som flere snakket om på forhånd.

– Hvis man tar utgangspunkt i oppgjøret i år, er det veldig bra. Men det er klart: Med de forventningene som var skapt på forhånd, gjennom likelønnskommisjonen og alt ved rammen rundt forberedelsene, er vi selvfølgelig ikke helt der vi burde ha vært, sier forhandlingslederen.

Det var for sent å forvente at regjeringen skulle komme med penger på bordet til likelønn nå, etter at skissen kom på bordet, synes Davidsen.

– Deres forutsetning var at vi hadde enighet, og det oppnådde vi ikke før nå, påpeker forhandlingslederen.

Les også: – Nå må elevene på skolen igjen
Les også: – Det har vært noen hektiske og vanskelige uker

Unio: – Regjeringen ville ikke bidra

Unio kommune er misfornøyd med likelønnsbiten av resultatet:

– Det er en likelønnsprofil her, der en har fått mer penger sentralt til likelønnstiltak. Men når regjeringen ikke ville bidra, og KS ikke ville motta penger, var det så langt vi kom i forhold til det historiske løftet vi alle hadde et ansvar for, sier Mimi Bjerkstrand, forhandlingsleder i Unio kommune.

– Når ikke regjeringen bidrar slik de har sagt i løftene i valgkampen og i Soria Moria, må vi ta det til etterretning. Vi må fortsette den kampen, fastslår forhandlingslederen.

– Men ansvaret for at vi ikke kom lengre, må legges både på politikerne og arbeidsgiverne, mener hun.

(Saken fortsetter under videoen)

YS: – Ganske god likelønnsprofil

YS-leder Tore Eugen Kvalheim er fornøyd med at streiken er over.

– Jeg synes dette er et oppgjør som er innenfor et meget akseptabel økonomisk ramme, særlig sammenlignet med de andre tariffoppgjørene. Det er en god balanse mellom lokal og sentral fordeling, og det er en ganske god likelønnsprofil, sier Kvalheim.

– I motsetning til Nafstad, vil jeg si at det er en bedre kvinne- og likelønnsprofil enn i de andre oppgjørene jeg har sett i år, legger han til.

Akademikerne: – Dårlig for lektorene

– Av alle grupper, så er det de langtidsutdannede lærerne som har kommet dårligst ut: Lektorer med tilleggsutdanning. Det er ingen andre som har fått et så dårlig oppgjør, og det er våre medlemmer, sier Ole Jakob Knutsen, forhandlingsleder i Akademikerne kommune.

En del lærere får tillegg, og rammen ble bedre i kommuneoppgjøret enn i staten. Men for Akademikerne var selve profilen bedre i et tidligere tilbud, ifølge Knutsen.

– For våre medlemmer hadde det kanskje vært bedre økonomi i å få en lavere ramme, men med en riktig profil, tror forhandlingslederen.

(Saken fortsetter under videoen)

KS glad for løsning

– Nå er jeg først og fremst glad og fornøyd over at vi har kommet til en løsning, sier KS-leder Sigrun Vågeng.

Hun mener oppgjøret hovedsakelig har handlet om tre punkter: Å få på plass en «ansvarlig ramme», å kunne bruke 1,2 milliarder kroner til likelønn, og om «å finne en god balanse» mellom lokale og sentrale forhandlinger.

– Det vi er aller mest glad for, er at barn nå kan gå tilbake til barnehager og skoler, og at livet i kommunene kan gå sin gang igjen, sier Vågeng.