Onsdag skal kommuneproposisjonen for 2011 behandles i Stortinget.
Regjeringens egne tall viser at kommunene med høyest inntekt pr innbygger kommer best ut i omleggingen av systemet som avgjør hvordan pengene skal fordeles mellom norske kommuner.
Rike kraftkommuner blir vinnerne i det nye inntektssystemet. Innbyggerne i landets kraftkommuner vil tjene i gjennomsnitt 761 kroner mer med de nye reglene.
Samtidig kommer flere av kommunene med lavest inntekt pr innbygger enda dårligere ut når pengene skal fordeles, enn med dagens system.
LES OGSÅ:
Kommunene Modalen og Sandefjord har i en årrekke nærmest vært på hver sin økonomiske planet når det gjelder kommunale inntekter.
Kraftkommunen Modalen hadde i 2009 driftsinntekter på 207.000 kroner i driftsinntekter pr innbygger. Som følge av systemendringene får Modalen 1444 kroner ekstra i statlige overføringer.
Kontrasten blir stor til Sandefjord kommune, som i fjor hadde om lag fjerdeparten så mye å rutte med, 57.170 kroner. Med det nye systemet får Sandefjord 248 kroner mindre pr innbygger.
Se intervjuet med Liv Signe Navarsete her:
Kommunalminister Liv Signe Navarsete forsvarer det nye systemet som fordeler penger til landets kommuner, og mener det er mer rettferdig enn inntektssystemet det erstatter.
Av storbyene kommer Oslo bedre ut med 238 kroner ekstra pr innbygger. Bergen, Stavanger og Trondheim kommer imidlertid dårligere ut, hovedsakelig på grunn av at de taper ved omlegging til ny kostnadsnøkkel.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Sosiolog og ekspert på kommuneøkonomi Jan-Tore Pedersen har gjort omfattende beregninger av hvordan de foreslåtte regelendringene vil slå ut.
Pedersen sier til NRK at av de 24 fattigste kommunene i landet, vil nesten halvparten få sine inntekter ytterligere redusert med det nye systemet.
Kommunene som taper mest i med de nye reglene kommer inn under en overgangsordning som gjør at de i ulik grad får kompensert tap over 300 kroner pr innbygger gjennom en inntektsgarantiordning.
De rikeste blir rikere
Landets kraftkommuner kommer best ut med de nye kostnadsnøklene. Fordi kommunene i hovedsak er små, tjener de mer på at det såkalte basistilskuddet øker.
De fleste kraftkommunene har samtidig så store kraftinntekter at de ikke mottar småkommunetilskudd. Dermed får det ingen effekt for kraftkommunene at dette tilskuddet reduseres.
I tillegg kommer kraftkommunene forholdsvis bedre ut på grunn av lavere skatteandel enn mange andre, siden de i stor grad betaler naturressursskatt som ikke endres.
Sjekk din kommune her
Nederst i saken kan du selv se om innbyggerne i din kommune taper eller vinner på den foreslåtte omleggingen. Klikk på lenken for ditt fylke.
Tallene viser den totale effekten av systemendringene pr innbygger, altså om innbyggerne i den enkelte kommune kommer økonomisk bedre eller dårligere ut i det nye systemet i forhold til dagens.
LES OGSÅ:
Tall for vekst i frie inntekter og effekten av inntekstgarantiordningen for den enkelte kommune er ikke med i tallene.