– Dette er et knefall for kinesisk press, hvor vi undergraver våre verdier som åpenhet, demokrati og ytringsfrihet, til fordel for økonomiske grunner. Det er bare trist, sier Jon Wessel-Aas, advokat med menneskerettigheter og ytringsfrihet som felt.
Dagens Næringsliv skriver tirsdag at utenriksdepartementet under Stoltenberg-regjeringen i 2013 planla en skriftlig innrømmelse til kineserne, der avisen blant annet erfarer at det ble formulert en beklagelse for å ha gitt den kinesiske dissidenten og kritikeren Liu Xiaobo Nobels fredspris i 2010.
Samt at Liu ikke skulle få komme til Norge for å motta prisen dersom han ble sluppet fri.
- LES OGSÅ: Xiaobo har refset Kina i 20 år
Innrømmelser i hemmelighet
Jens Stoltenberg satte til slutt foten ned i august i fjor, tre uker før stortingsvalget, og brevet ble aldri sendt.
Advokat Wessel-Aas mener det bare skulle mangle.
– Vi har politikere og embetsfolk som tror de kan komme med innrømmelser på være vegne, helt i hemmelighet, uten å gi oss andre innsyn eller informasjon om dette. Nå ble brevet heldigvis ikke sendt, men det som er skremmende er at det kom så langt og at dokumentet lå på bordet.
Han forstår at Kina er en viktig økonomisk stormakt i verdenshandelen, men han mener tilliten til statslederne brytes når slike avgjørelser gjøres i skjul.
– Det sier noe om manglende integritet. Vi setter verdiene vårt samfunn bygges på til side for å oppnå gunst hos kineserne. Det er bare trist, sier Wessel-Aas.
Roser Stoltenberg
Lars Harald Bøckman, Kina-ekspert og forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo (SUM), er også svært skeptisk til hvordan prosessen har foregått.
– Dette er helt utrolig at Utenriksdepartementet vurderte at statlige organer skulle begynne å bestemme hva Nobelkomiteen skal kunne gjøre og ikke gjøre. Det strider mot hele virksomheten som Nobelkomiteen driver med, sier Bøckman.
Men Bøckman roser likevel Stoltenberg for å ha stanset dokumentet.
– Det er veldig ryddig. Ut ifra det som er skrevet var det tydeligvis andre som var villig til å gjøre mer, så Stoltenberg skal ha all ære for å ha stoppet prosessen.
Pleier forholdet til Kina
– Men også den nye regjeringen har fått litt øvelse i å gjøre avvik for Kina, sier Bøckman.
I vår skulle Dalai Lama komme på besøk til Norge. Også da kom Norges anstrengte forhold til kineserne tydelig fram da Solberg-regjeringen nektet å motta den åndelige lederen fra Tibet.
- LES OGSÅ: Hvorfor vil politikerne vike unna Dalai Lama?
- LES OGSÅ: Dalai Lama hilst med jubel
Advokat Wessel-Aas mener det er symptomatisk at norske myndigheter faller for kinesisk press.
Men han mener den forrige regjeringen håndterte situasjonen verre enn dagens regjering.
– Begge regjeringer viser egentlig samme holdning til Kina, men forskjellen ligger i at Stoltenberg-regjeringa jobbet i skjul og begikk et større tillitsbrudd i håndteringen av forholdet til stormakten. Og hvis det økonomiske hensynet skal veie tyngst, skal det i hvert fall gjøres i åpenhet, sier Wessel-Aas.
Jens Stoltenberg og Espen Barth Eide har ikke ville kommentere saken til NRK. Heller ikke Thorbjørn Jagland, leder i Nobelkomiteen ønsker å kommentere saken.