Skal - skal ikke inn i USA?

Asiria Rodriguez har forsonet seg med at hun ikke kan bli på Puerto Rico om hun ønsker en karriere.

Universitetet har ikke noe å tilby en 22-åring som vil bygge på studiene i statsvitenskap. Som så mange andre unge puertoricanere skal hun fortsette i USA, et par timers flytur nordvest for den karibiske øya.

NRK møter Asiria rett før lunsj. Det er 28 grader og det amerikanske og puertoricanske flagget soler seg side om side ved universitets hovedbygg.

Hun sitter i trappa, i skyggen fra en palme. Med laptopen på fanget og latinorytmer på ørene, svarer hun på e-poster fra familiemedlemmer i Florida.

Også vennene hennes planlegger å reise. Knapt noen hun kjenner blir igjen.

Fjernstyres fra Washington

Det bor flere puertoricanere på det amerikanske fastlandet enn på øya. Halvparten av de fire millioner innbyggerne som ikke har dratt, lever under fattigdomsgrensa.

Puerto Rico er amerikansk territorium. Slik har det vært siden 1898, etter at den opprinnelige kolonimakten Spania tapte den spansk-amerikanske krigen.

For innbyggerne betyr det at de har amerikanske pass og fritt kan reise inn og ut av USA.

De har eget språk, egen kultur og et slags selvstyre. De får stemme på hvem som skal bli partienes presidentkandidat, men ikke i selve presidentvalget.

Hverdagen i stor grad regulert fra Washington. USA overfører føderale dollar til infrastruktur og sosiale programmer, selv om puertoricanerne ikke betaler føderal skatt. Men stormakten får tilbake mer i handel og andre pålegg enn de spytter inn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Oppgitt over hjerneflukten

Professor Angel Israel Rivera, som foreleser i politikk på universitetet, er oppgitt over hjerneflukten fra øya.

– Det er ikke som før, at det er de fattige som drar. Nå drar de med utdannelse, de som regjeringen har investert skolegang i. Og i fremtiden bidrar de til den amerikanske økonomien i stedet for den puertoricanske, sier Rivera.

Men han skjønner samtidig at det ikke er en framtid for de unge slik økonomien for den karibiske staten ser ut nå.

– Unge med utdannelse finner stort sett ingen passende jobb her, hvis de i hele tatt finner en jobb. Det er jo ikke så mange muligheter her heller, sier professoren.

Den offisielle arbeidsledigheten ligger rundt 15 prosent. Den uoffisielle, som inkluderer de mange ulovlige immigrantene fra naboene Den dominikanske republikk og Haiti, er mer enn det dobbelt.

80 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i turistnæringen. Mellom 5 og 6 millioner besøkte øya hvert år, de fleste av dem amerikanske cruiseturister. Så kom finanskrisen i den amerikanske økonomien i 2009, og siden har det vært krise der også.

Ved siden av turismen, er det produksjon av rom, legemidler og teknologiske komponenter som skal være de økonomiske bærebjelkene. Men utenom på brennevinet, konkurrerer Puerto Rico mot langt fattigere nasjoner og etter at amerikanske selskaper mistet skattefordelen på produkter «Made in Puerto Rico» har deler av industriproduksjonen flyttet seg til billigere markeder.

To tredjedeler av økonomien kommer fra utenlandske investeringer eller som overføringer fra USA.

– Regjeringen må klare å skape en skikkelig økonomi, som gjør at de unge ikke trenger å dra, sier Rivera.

Vil inn i USA

Professor Rivera sammenlikner Puerto Ricos status med den Grønland har under Danmark.

– Vi er ikke amerikanere, men vi er amerikanske borger og puertoricanere. Jeg vet ikke om det gjør det klart, men det er nå det vi er, sier Rivera.

Forskjellen er at innbyggerne har sagt at de ikke lenger vil være amerikansk koloni.

For samtidig som amerikanerne valgte president i fjor høst, arrangerte puertoricanerne for fjerde gang en uforpliktende folkeavstemning om øyas politiske status.

Og for første gang stemte et flertall for at øya skal bli en amerikansk delstat.

• Les: Puerto Rico vil bli stat i USA
• Les: Dette kan bli USAs 51. stat

For å tekkes latinosvelgerne på fastlandet, mange av dem puertoricanerne, lovte president Obama i valgkampen å lytte til Puerto Rico. Og før jul oppfordret han Kongressen til å følge opp.

Men Republikanerne ser ingen fordeler med å gi to senatorer og seks kongressmedlemmer til det som kan bli USAs fattigste delstat (bak Alabama). Heller ikke gi stemmerett til fire millioner nye latinos, som tradisjonelt heller mot Demokratene.

Men samtidig er Puerto Ricos beliggenhet i Karibia strategisk og økonomisk viktig for USA og Washington er – om ikke annet – moralsk forpliktet til å komme med et svar på folkeavstemningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Klarer ikke å stå på egne ben

Professor Rivera mener den politiske framtida også fra puertoricansk side er høyst uklar fordi det eneste folket er enige om, er at de ikke vil ha dagens system.

Det er egentlig ikke et klart flertall for noen av alternativene; beholde dagens status, bli opptatt som delstat eller kjempe for løsrivelse, sier professoren.

Han sier mange av hans «landsmenn» hater den nåværende situasjonen, som amerikansk koloni. Men de frykter uavhengigheten, fordi man er så avhengig av økonomisk hjelp fra USA.

– Puerto Rico klarer ikke stå på egne bein ennå, mener Rivera.

Han viser ikke bare til en negativ økonomi og høy arbeidsledighet, men også de sosiale utfordringene med økende voldsbruk, korrupsjon og narkotikasmugling.

Dessuten er det interne maktkamper. Selvstendighetsbevegelsen eksempelvis strekker seg fra marxister til sosialdemokrater.

Studenten Asiria Rodriguez tror ikke det å bli amerikansk delstat er rett for Puerto Rico eller løser noen problemer. Men hun mener det haster med å få avklart den politiske statusen.

– Hvis ikke, klarer ikke Puerto Rico hanskes med andre viktigere spørsmål som kriminalitet, jobbskaping, utvikling, helse og utdanning, mener 22-åringen – som snart flytter til USA.