I ettermiddag samles EUs ledere for å forsøke å fatte et endelig vedtak, og det ligger an til at de får oppslutning om de tre hovedmålene for 2030.
- Et kutt i klimautslippene på 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990
- En økning i andelen fornybar energi til 27 prosent
- En økning i energieffektiviseringen på 30 prosent
Det første målet får full støtte fra norsk side. De to siste vekker bekymring.
– Ambisiøse mål må bli fulgt om med tiltak og virkemidler som gjør at vi kan nå dem, og det dreier seg om at kvoteprisen må opp og at det må strammes til med kvotesystemet i årene fremover, sier statsminister Erna Solberg til NRK før møtet.
Frykter for norsk gass
Norge har sendt flere innspill til EU, preget av stor uro for hvilken skjebne den norske gasseksporten skal lide.
I innspillene ber regjeringen EU om ikke å vedta egne mål for fornybar energi og energieffektivisering. I stedet bør EU konsentrere seg om ett enkelt mål, lyder argumentet.
– Vi har ment at det viktigste nå er å støtte ett overordnet utslippsmål, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til NTB.
– Det mest kostnadseffektive er å konsentrere seg om utslippsmålet. Men økt andel fornybar energi og energieffektivisering er viktige virkemidler for å nå utslippsmålet, sier hun.
Når EU-kommisjonen foreslår et eget mål for energieffektivisering, er det med et eksplisitt mål om å få ned importen av gass.
Det er forståelig, gitt dagens geopolitiske situasjon, innrømmer regjeringen. Men tiltakene bør ifølge de norske innspillene ikke gå så langt at de forstyrrer kraftmarkedet.
– Jeg er ikke helt fornøyd med at de ikke høyner Co2-prisen mer. De burde vært enda sterkere på å løfte Co2-prisen fremover. For å realisere den nye teknologien og redusere kullkraften som slipper ut aller, sier Solberg.
– Norge på sidelinja
EU risikerer å skape en situasjon hvor energipolitikken ikke er kostnadseffektiv, hvor kraftprisene ikke gjenspeiler produksjonskostnadene, og hvor forsyningen er ustabil på grunn av for stor avhengighet av vær og vind, advarer regjeringen.
Samtidig understrekes det sterkt at norsk gass kan erstatte kull og dermed bidra til å få ned utslippene.
Elin Lerum Boasson, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, mener regjeringen med sine innspill har stilt seg helt på siden av den politiske debatten i EU.
– Det er få i Europa som mener det er lurere å bruke norsk gass enn å spare energi, sier Boasson til NTB.
