Fredsavtale undertegnet

Avtalen ble undertegnet av Makedonias president Boris Trajkovskij.

Avtalen vil gi de etniske albanerne større rettigheter, samtidig som den innebærer at den albanske geriljaen skal avvæpnes.

Avtalen ble undertegnet i nærvær av Makedonias president Boris Trajkovski og internasjonale meklere.

Offisiell status

De viktigste endringene for det albanske mindretallet er at albansk språk får en begrenset offisiell status, at flere albanere skal rekrutteres til politiet og at flere penger skal avsettes til utdanning av albanere.

Albanerne utgjør trolig rundt en tredel av befolkningen i

Makedonia, men det er strid om hvor stor andelen er. Albanerne selv hevder de utgjør over 40 prosent, mens myndighetene sier de utgjør rundt 25 prosent.

Fredsavtalen i Makedonia ble undertegnet uten fanfarer for ikke å provosere sinte makedonere som mener regjeringen har gitt det albanske mindretallet for mye.

Etter flere dager med følelsesladde begravelser av makedonske soldater er mange makedonere mer innstilt på hevn enn forsoning. Rundt 30 av de til sammen 100 som er drept i konflikten hittil, har mistet livet den siste uka. Til sammen 19 soldater og politifolk, minst fem geriljasoldater og flere sivile er drept siden 7. august.

Hemmelig

Til tross for det store oppbudet av verdensledere foregikk planleggingen av undertegningen og selve seremonien i dyp hemmelighet av frykt for å provosere kompromissløse makedonske borgere som mener at regjeringen er blitt presset til å gi etter for de albanske kravene av at geriljaen har okkupert deler av landets territorium.

Kontrasten mellom verdensledere som hyllet avtalen som historisk og landets ledere, som ville tone den mest mulig ned, var påtakelig.

Innholdet i fredsavtalen i punkterFredsavtalen omfatter ifølge uoffisielle kilder følgende punkter:

Språk: Albansk språk får begrenset offisiell status ved siden av makedonsk. For eksempel vil albanske medlemmer av

nasjonalforsamlingen kunne bruke albansk i parlamentet, albanere vil få identitetskort på både albansk og makedonsk og kommunestyrer i områder med minst 20 prosent albansk befolkning vil få bruke albansk i større grad enn i dag.

Politi: Bare 6 prosent av politistyrken i dag består av albanere. Ifølge planen bør politiet reflektere sammensetningen av befolkningen innen juli 2004. Derfor skal det tas opp 500 nye aspiranter fra mindretallet innen neste år, og ytterligere 500 innen juli 2003. OSSE skal stå for noe politiopplæring. Politiet skal fortsatt være underlagt de sentrale myndighetene.

Utdanning: Ifølge avtalen skal det gis offentlig støtte til utdanning på minoritetsspråk som tales av minst 20 prosent av befolkningen.

Religion: Grunnloven skal endres ved at det legges til en referanse til islam og romersk-katolisisme ved siden av den makedonsk-ortodokse kirken i artikkel 19 der det heter at den ortodokse kirken og andre religioner er skilt fra staten og like for loven.

Innledning til grunnloven: Innledningen til grunnloven skal i framtiden referere til borgere av republikken Makedonia uten referanse til bestemte grupper. I 1991-grunnloven heter det at Makedonia ble grunnlagt av det makedonske folk, og andre som albanere, tyrkere, vlakere

og sigøynere nevnes som minoriteter.

Vedtak: Reformene i planen skal vedtas av parlamentet innen 45 dager. Grunnlovsendringer må vedtas av et flertall på to tredeler av parlamentet, med minst 50 prosent av stemmene til partier fra gruppene som omhandles.

Planen innebærer ikke noe amnesti for opprørerne.

Lyd og video