Hopp til innhold

Thailands identitetskrise i sør

Sør i Thailand er over 3500 mennesker drept siden 2004 i konflikten mellom muslimer - som kjemper for en egen islamsk stat - og det thailandske regimet som strever for å holde landet sammen.

Politimann skadd i bombeangrep i Narathiwat, Thailand

Leger og sykepleiere på et sykehus i Narathiwa-provinsen forsøker å redde livet til en politimann som ble skadet av en fjernstyrt bombe plassert på en motorsykkel.

Foto: MADAREE TOHLALA / Afp

Smilets land sliter med å holde masken. Flere år med feilslått nasjonsbygging, uten åpenhet for mangfoldet, har skapt en sterk grobunn for rasisme mellom by og land.

Den sosiale og økonomiske undertrykkelsen fra sentrale hold, som også har fått fattige bønder til å ikle seg røde skjorter og støtte opprøret mot makteliten i Bangkok de siste ukene, har vært sentrum for kritikken og fortvilelsen. Det handler om by mot land og maktkamp mellom eliter.

Det har gjort Thailands identitetskrise synlige i sør.

Underrapportert

Ifølge den australske eksperten på opprørsbekjempelse, David Kilcullen, konflikten her kun overgått av Irak og Afganistan i tiden fra 2004 til 2007.

Men til tross for de alarmerende tallene, med over 3500 drepte på seks år, er opprøret sør i Thailand en av de mest under-rapporterte konfliktene i verden.

En av årsakene er fraværet av klare fronter. Den gode og den onde.

For konflikten er snarere et speil på den dype identitetskrisen til «Smilets land», og i frykt for å miste ansikt vil ingen se seg i dette speilet.

Undertrykker kulturelle ulikheter

I Yarang-distriktet sør i Thailand fant ett av de mest blodige og nådeløse angrepene sted under den siste store voldsbølgen i 2007. Tre lærere, to soldater og to politimenn ble alle ødelagt av en 20 kilos bombe.

Lærerne var på vei til skolen med sin sedvanlige politi- og militæreskorte da bomben eksploderte.

Muslimsk mann skutt av separatister

Heller ikke deres egne skjermes. 10. mai i år ble en muslimsk mann funnet skutt i Narathiwa.

Foto: MADAREE TOHLALA / Afp

De var alle egnede mål, symboler på Thailands indoktrinering, ifølge opprørerne her.

Symboler på et regime som store deler av befolkningen i sør har følt seg undertrykket av helt siden 1902. Det var da dette muslimske riket, som hadde vært ledet av sultaner, ble innlemmet i det buddistiske Thailand, som da het Siam.

Myndighetenes mange feilslåtte forsøk på å skape en felles nasjonal identitet, ved å flate ut og undertrykke kulturelle ulikheter i dette fattige området, har opp gjennom historien ført til store økonomiske, ressursmessige og juridiske forskjeller, og naturlig nok stor misnøye blant muslimene.

Forskjellsbehandlingen har dannet grunnlaget for motstandskampen som har pågått her i mer enn hundre år.

Kampen har store likhetstrekk med den sosiale og økonomiske undertrykkelsen som har fått fattige bønder fra nord til å ikle seg røde skjorter og støtte opprøret mot makteliten i Bangkok.

Det handler om by mot land og maktkamp mellom eliter, hvor landsbybefolkningen alltid blir etterlatt med svarteper.

Skole brent ned i Pattani Thailand 2007

Thailandske skoler brennes ned i protest.

Foto: Tuwaedaniya MERINGING / AFP

Stormet militærdepot

Den siste voldsbølgen i sør brøt løs med et blodig raid på et militærdepot i Narathiwat 4. januar 2004. 50 væpnede menn stormet depoet, drepte fire buddhistiske soldater og tok med seg rifler, maskingevær, pistoler, granater og ammunisjon.

Samtidig ble 20 skoler og tre politiposter i Narathiwat påtent. Utover dagen ble flere bomber detonert.

Vel fire månede senere, den 28. april, stormet militære sikkerhetsstyrker den historiske moskeen Krue Se som var blitt inntatt av militante separatister. 32 mennesker drept.

Daværende statsminister Thaksin Shinavatt innså raskt at han mistet grepet og svarte ved å erklære militær unntakstilstand i Pattani, Yala og Narathiwat.

I tillegg vedtok myndighetene en omstridt nødsbestemmelse som ga hæren carte blanche til å arrestere og anholde mistenkte uten siktelse, begrense bevegelse og kommunikasjon, sensurere media og nekte rettshjelp til ofre for vold utført av statsansatte og sikkerhetspersonell.

Nødbestemmelsen møtte raskt massiv kritikk, og ble referert til som «Licence to kill».

Og det skulle bare bli verre.

I oktober samme året, under den muslimske fastemåneden Ramadan, demonstrerte en større gruppe foran Tak Bai politistasjon i Narathiwatprovinsen.

Sikkerhetsstyrkene gikk tilslutt løs på folkemengden ved bruk av vannkanoner, tåregass, batonger og ammunisjon.

Syv personer døde som direkte følge av å ha blitt skutt i hodet. Ytterligere 1300 mennesker ble stablet i militære lastebilder, med opptil seks personer i høyden, uten lov til å bevege seg eller prate.

Da lastebilene kom frem til Inkayuth Camp flere mil unna hadde 78 mennesker blitt klemt eller kvalt ihjel.

Systematisk tortur

Menneskerettighetsorganisasjoner var lenge ropt varsku, og i fjor kom Amnesty-rapporten som avslører sikkerhetsstyrkenes systematiske bruk av tortur i sør.

Med omfattende mishandling, brennmerking, elektrosjokk, eksponering for intense varme eller kulde, og ved å begravet folk til nakken, har de gått frem.

Men myndighetene har mislykkes i å kneble opprøret, som nå daglig stjeler kvinner og barns liv, kapper hodet av buddhistiske munker, sprenger skoler og templer i filler og kjeppjager både buddhister og muslimer fra forstanden med sin intense terror.

Dette har vært hverdagen sør i Thailand siden 2004. Med terror fra begge sider.

Fanget i skuddlinjen er det sivilbefolkningen som må ta støyten.

I nær nitti prosent av angrepene er det de som dør. De blir drept mens de gjeter kyr, går til skolen, tempelet eller på jobb, er på café eller handler på markedet. Konsekvensen er frykt, og økt misnøye.

Usynlige ledere

Nøkkelen til den nye generasjonen opprøreres makt og slagkraft ligger i organisasjonsstrukturen. De er usynlige.

I motsetning til sine forgjengere, som i ren geriljastil bodde i den kuperte jungelen hvor de trente og planla sine angrep mot hovedsaklig statsansatte, holder opprørerne i dag til hjemme i landsbyene.

De er vanlige mennesker, som lærere, religiøse ledere, gummitappere eller bønder og fører et normalt hverdagsliv. Sin identitet som separatister holder de tett om, selv overfor sine nærmeste, og opererer kun i celler slik at ingen har oversikt over det totale nettverket.

Nettopp dette gjør organisasjonen effektiv og vanskelig for myndighetene å trenge gjennom.

Buddist-munk skutt av muslimske separatister

Buddist-munker er også et vanlig mål for de muslimske separatistene.

Foto: AFP / AFP

Da statsminister Thaksin Shinawatras ble styrtet i et kupp i september 2006, håpet mange på en forbedret situasjon i sør.

Generalene var raskt ute med å unnskylde for smerten forårsaket av mangelen på et fungerende rettsystem i sør.

Men verken politiet eller hæren har sørget for å etterforske og straffeforfølge rekken av menneskerettighetsbrudd utført av deres egne helt siden 2004.

Og myndighetenes manglende vilje til å etterforske sine egne handlinger ved Krue Se moskeen og Tak Bai, har ført til at separatistene bruker hendelsene til å legitimerevolden mot en stat som ikke vil gi dem et fungerende juridisk system.

Uten rettferdighet øker også fortvilelsen.

Det heter seg at det å miste ansikt er det verste som kan skje i Thailand, men nå kan ikke lenger «Smilets land» unngå å se seg selv i speilet.


SISTE NYTT

Siste nytt