To fedre, to sønner, to land

• Les: Hvem drepte «Mr. Libanon»?

Rafiq Hariri

Rafiq Hariri kom fra den libanesiske byen Saida, og tok handelsutdannelse i hjemlandet, før han dro til Saudi-Arabia.

Han tok seg arbeid som lærer og regnskapsfører før han slo seg opp i byggebransjen som entreprenør, med nære kontakter til det saudiske kongehuset.

Rafiq Hariri la seg opp en betydelig formue og endte som eier av ett av Midtøstens største forretningskonglomerater. Det er er med sine 35.000 ansatte ett av de største foretakene i Midtøsten, og driver med alt fra entreprenørvirksomhet og eiendom til finans og media.

Hariri ble saudi-arabisk statsborger i 1978, men engasjerte seg utover 1980-tallet i libanesisk politikk og forsøkene på å finne en politisk løsning på konflikten i hjemlandet.

Han var deltaktig i forhandlingene som i 1989 førte frem til Taif-avtalen, som sterkt medvirket til avsutningen av borgerkrigen i 1990. Avtalen etablerte et helt nytt parlamentarisk grunnlag for et demokratisk styresett i landet, hvor så mange andre ønsket å ha en hånd med på rattet.

Hariri vendte tilbake til Libanon i 1992 for å ta over som statsminister og ledet fem regjeringer i årene mellom 1992-98 samt 2000–04. Han hadde nær kontakt med Vesten, spesielt Frankrike, og med Saudi-Arabia.

Som statsminister ble han særlig kjent for sine økonomisk reformer og et omfattende gjenreisingsprogram, «Horizon 2000», som blant annet skulle få bygget opp igjen sentrale deler av den vakre hovedstaden Beirut, som var sterkt ødelagt av borgerkrigen.

Det ble også satt gang storstilt utbygging av infrastrukturen og generell modernisering.

Men forretningsmetodene ble sterkt omstridt. Kontrakter ble tildelt selskaper tilhørende familie, bekjente og andre ledende politikere - samt selskaper han selv var delaktig i. Statsministeren - og forretningsmannen - ble beskyldt for å berike seg på gjenreisingen.

I ettertiden ble han også kritisert for å ha satt landet i dyp utenlandsgjeld i sine forsøk på å få landet på beina.

Etter å ha vært en alliert av Syria og Hafez al-Assad, ble Hariri en sterk kritiker av nabolandets rolle.

Da Israel startet å trekke sine soldater ut fra Sør-Libanon, etter et mangeårig internasjonalt press, mente Rafik Hariri at heller ikke syrerne hadde noe mer å gjøre i Libanon. Det var på tide at Libanon fikk gjøre styre seg selv, uten syrisk innblanding og kontroll.

Spørsmålet splittet det libanesiske folket og libanesiske politikere, og skapte en pro-syrisk og en anti-syrisk fløy. Syria på sin side nektet å gi slipp.

Den 14. februar 2005, få minutter etter at Hariri hadde forlatt den libanesiske nasjonalforsamlingen etter et møte om valget til våren, ble han drept - sprengt i filler sammen med 40 andre.

Saad Hariri

Mordet på faren ble begynnelsen på Saads politiske karriere.

Saad Hariri ble født mens familien bodde i Riyadh i Saudia-Arbia og hadde sin oppvekst der. Han dro, som mange andre rike arabere, til USA for å få seg utdannelse.

Han studerte internasjonale forretninger ved Georgetown University, men var i perioder mest kjent for sitt playboyliv. Uansett fikk han etter hvert sentrale roller i farens forretningsimperium Oger.

Da den 1,7 tonn tunge bomben tok livet av hans far, stod Saad i front for å kreve at den pro-syriske libanesiske regjeringen etterforsket bombeattentatet og fikk stilt de skyldige for retten.

I ryggen hadde han tusenvis av forbannede libanesere og Vesten.

Det ble starten på flere omveltninger; Syria måtte etter kraftig press trekke sine soldater og etterretningstjeneste ut av landet og den pro-syriske regjeringen ble kastet av velgerne.

I 2009 fulgte han etter sin fars fotspor, ikke bare i forretningsverdenen, men også i politikken som leder av den anti-syriske og pro-vestlige 14. mars-alliansen - døpt etter stordemonstrasjonen 14. mars 2005 1,5 millioner var ute i Beiruts gater og krevde rettferdighet for den drepte tidligere statsministeren.

Alliansen ble størst i valget, og Saad Hariri ble statsminister, 39 år gammel.

Det sies at han har en formue på godt over en milliard dollar på grunn av sitt eierskap av Oger, og har figurert flere ganger på Forbes liste over verdens rikeste.

Hafez al-Assad

Hafez al-Assad, som kom fra en landsby nær Latakia i Syria, valgte militærutdannelse da familien ikke hadde økonomi til å sende ham på universitetet. Deler av den militære opptreningen fikk han i Sovjet, som under den kalde krigen hadde sikret seg Syrias støtte, i kampen om maktbalanse og innflytelse i Midtøsten.

Al-Assad endte opp som Syrias sterke mann og en av de mest innflytelsesrike lederne i regionen.

Al-Assad tilhørte den islamske minoriteten alawiter, som utgjør kun ca. 11 prosent av Syrias befolkning. Han brukte minoritetstilhørigheten som grunnlag for å bygge opp sin makt, ved å være et kompromiss for flere av de langt sterkere gruppene som knivet om makten og førte til et svært ustabilt Syria, med kupp og motkupp.

Han var forsvarsminister da han grep makten i november 1970. Da hadde den militære fløyen seiret over den sivile i maktkampen om det arabisk-sosialistiske Bath-partiet i tiåret før.

Al-Assad var president i Syria i 29 år. Han ble gjenvalgt fire ganger, i valg uten motkandidater.

Han styrte med hard hånd. Han bygget ut militæret og moderniserte samfunnstrukturen. Og han knuste Det muslimske brorskapet, som har islamsk styresett og et nytt storkalifat som mål.

Det skjedde etter at presidenten brutalt slo tilbake etter et muslimsk opprør i 1982, i det som har fått navnet Hama-massakren etter byen Hama som islamistene erklærte som frigjort. De gjenlevende fra brorskapet flyktet ut av Syria.

Al-Assad var en av de mest uforsonlige motstanderne av Israel, og finansierte og støttet grupper som hadde utslettelse av den israelske staten som mål.

Han var rasende over at Israel fikk beholde kontrollen over de strategisk viktige, men også fruktbare Golanhøydene som israelerne okkuperte under seksdagerskrigen i 1967 - selv om verdenssamfunnet anser okkupasjonen som ulovlig.

Hafez al-Assad stod også bak den syriske invasjonen av Libanon i 1976. Han fryktet at Israel skulle få en unnskyldning for å invadere nabolandet, hvis den libanesiske venstresiden og den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO fikk tilrevet seg makten. Israel tok da også Sør-Libanon i 1982.

I forbindelse med fredsprosessene i Midtøsten på 1900-tallet, signaliserte Al-Assad i 1994 vilje til å vurdere en overenskomst med Israel.

Derimot kjølnet forholdet til Libanon og Rafik Hariri betraktelig, da Hariri ble stadig mer kritisk til den syriske innblandingen i libanesisk politikk.

Hafez Al-Assad ble hjertesyk og døde i juni 2000, midt under en telefonsamtale med Libanons president Emile Lahoud. Sønnen Bashar arvet ledelsen av landet og konfrontasjonen med Libanon.

Bashar al-Assad

Bashar al-Assad var fem år gammel da faren grep makten i Syria.

Han utdannet seg til lege, fordi det var hans eldste bror Basil som var utpekt til å etterfølge faren som president og syrisk leder.

Da broren ble drept i en trafikkulykke i 1994, måtte Bashar avbryte legegjerningen for å gjennomgå en intensiv militær og politisk trening - for å forberede seg til presidentrollen.

Han dro likevel til London for å videreutdanne seg til øyelege, men ble igjen hjemkalt da faren ble syk.

I juni 2000 - etter farens død - ble han utnevnt som ny president og som leder av Bath-partiet. Posisjonene ble bekreftet gjennom en folkeavstemning året etter, og han ble gjenvalgt i 2007 - tradisjonen tro uten motkandidat.

Den legeutdannede presidenten har i en viss grad modernisert og liberalisert det syriske samfunnet. Men det meste har handlet om økonomi og velferdsreformer.

Etter en litt forsiktig start for «legepresidenten», er nå Bashar al-Assad en betydningsfull aktør i Midtøsten, slik hans far var.

Al-Assad nektet å etterkomme ønsket om at Syria skulle trekke seg ut av Libanon, men 72 dager etter attentatet mot Rafik Hariri, ble det internasjonale presset for stort. Tirsdag 26. april 2005 forlot de syriske soldatene nabolandet.

Siden har de to landene opprettet fulle diplomatiske forbindelser, og de to unge statslederne har kontakt med hverandre.

Forholdet til Hariris støttespiller USA er kjølig, men ikke så iskaldt som det var for få år siden. Landet har kommet seg av stormaktens terrorliste, og Syria er inkludert i samtalene om en mulig fredsløsning i Midtøsten.

Det verdenssamfunnet spør seg om, er om det var han som gav ordren om å fjerne Rafik Hariri - eller i det minste - visste at det skulle skje.