Hopp til innhold

Folkemordtiltalt ønsker familiegjenforening i Norge

Krigsforbrytertiltalte Charles Bandora ønsker å få familien til Norge, mens Rwanda ønsker ham utlevert.

Video Folkemord-tiltalt kan bli sendt ut av Norge

Folkemordtiltalte Charles Bandora kan bli førstemann som blir sendt ut av Norge til Rwanda.

I juni i år landet Bandora på Gardermoen, med et falskt pass med norsk visum skaffet av venner i Malawi. Siden har han sittet fengslet på Ullersmo. Bandora forteller at han ble fengslet i Malawi, men klarte å kjøpe seg fri slik at han kunne dra til Europa.

Han hadde ikke planlagt å dra til Norge.

– Jeg ante ikke at jeg skulle til Norge, jeg bare måtte til Europa fordi jeg hadde problemer i Afrika, sier Bandora til NRK.

Afrikanske medier har tidligere spekulert i at det var myndighetene i Zimbabwe som ba om at Bandora skulle slippes fri. Det er anslått at Zimbabwe huser omtrent 4000 hutuer som gjemmer seg etter folkemordet i Rwanda.

57 år gamle Bandora er etterlyst internasjonalt av rwandisk politi gjennom Interpol.

– Drev hatpropaganda

I følge en rwandisk tiltale hadde Bandora en lederstilling i hutu-partiet MRND på 1990-tallet. Bandora selv innrømmer å ha drevet propaganda og rekruttering til partiet, men sier han meldte seg ut av MRND i 1992, to år før folkemordet.

Folkemordet i Rwanda

Folkemordet i Rwanda pågikk i over 90 dager i 1994, og tok livet av mellom 800.000 og 1 million mennesker.

Foto: JEAN-MARC BOUJU / AP

I 1994 skal Bandora ha vært en innflytelsesrik forretningsmann med kontakter hos rwandiske ledere. Det var disse lederne som organiserte massedrapene på tutsier i 1994.

I følge rwandiske myndigheter oppfordret Bandora selv til drap over hutuenes hat-radio og han skal ha trent militsgrupper som deltok i massedrapet. Løgn alt sammen, ifølge Bandora.

Nær én million drept

I løpet av 90 dager i 1994 ble nær én million mennesker drept i Rwanda, de fleste tutsier. Det var et godt planlagt massedrap, utført av militsgrupper med støtte i regjeringspartiet MRND. Oppgjøret etter folkemordet er langt fra over og Charles Bandora er en mann rwandiske myndigheter selv ønsker å stille til ansvar.

Folkemordet i Rwanda

Charles Bandora er i forbindelse med krigen i Rwanda mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten, forbrytelser mot liv og helse, folkemord, deltagelse i folkemord, planlegging av folkemord og organisert kriminalitet.

Foto: REBECCA BLACKWELL / AP

Bandora er allerede dømt til livstid i gacaca-domstol, en såkalt folkedomstol, men uten at han selv var tilstede.

I sommer kom en begjæring om utlevering til Justisdepartementet. Selv om også andre rwandere mistenkt for krigsforbrytelser befinner seg i Norge, er dette første gang rwandiske myndigheter har bedt om å få noen utlevert.

Advokat Harald Stabell

Harald Stabell representerer Bandora og andre rwandere bosatt i Norge.

Foto: Alf Ove Hansen

– De mener åpenbart at han stod bak og ser på han som en sentral person, det er nok en av grunnene til at de vil ha akkurat ham, sier Bandoras advokat Harald Stabell, som også bistår andre rwandere bosatt i Norge.

Stabell vil nå bistå Bandora i hans kamp for å få bli i Norge.

– Det viktigste argumentet er at rettssystemet ikke tilfredsstiller europeiske rettsikkerhetsprinsipper. Selv om Rwanda ikke har dødsstraff mangler viktige ting som for eksempel retten til å føre egne vitner, sier Stabell.

Blir værende her i flere år

Det vil kunne ta 3 år bare å få avgjort om Charles Bandora kan utleveres, og det er ventet at saken vil gå til topps i det norske rettsapparatet. Flere europeiske land har behandlet spørsmålet om utlevering til Rwanda, uten at noen foreløpig er sendt tilbake.

Også statsadvokat Peter Mandt ved Det nasjonale statsadvokatembetet vil ikke kommentere detaljene i Bandora-saken, men erkjenner at det vil bli en vanskelig og langvarig sak.

– Vi må forsikre oss om at det er skjellig grunn til mistanke og at rettssystemet tilfredsstiller de kravene vi setter. Dette er særlig komplisert fordi forbrytelsene skal ha skjedd for så lenge siden i et land langt unna og med en annen rettstradisjon enn vi er vant til.

Denne uka dro han og en gruppe fra Kripos til Rwanda. Etter det NRK vet, vil det bli viktig å få en oversikt over hva slags dokumentasjon rwandiske myndigheter sitter på.

Ifølge statsadvokaten er det ikke gitt at Bandora noen gang blir sendt ut.

Vil bli i Norge

Bandora, som verken snakker engelsk, fransk eller norsk, kjenner ingen her i landet og har siden han kom hit sittet fengslet på Ullersmo. Likevel ser han for seg en fremtid i Norge

– Her blir jeg godt behandlet, her er det rettssikkerhet og hvis det er mulig håper jeg å få beskyttelse i Norge og gjenforening med familien min.

Både Stabell og Bandora mener det beste ville vært om norske myndigheter selv etterforsker og eventuelt vurderer en rettssak her i landet.

Men hvorfor skal Norge bruke så mye ressurser på en person som bare kom tilfeldig hit ?

– Det vil kreve store ressurser, men jeg mener Norge godt kan bidra med sin skjerv når det gjelder å ta tak i mulige krigsforbrytelser begått i utlandet, sier Stabell.

SISTE NYTT

Siste nytt