Fredag ble en blodig dag i Egypt etter voldsomme opptøyer i byene Kairo, Suez og Alexandria. Det rapporteres om 24 drepte og over 1000 sårede.
Den utskjelte presidenten Hosni Mubarak
. Men lørdag morgen er det nye demonstrasjoner i hovedstaden Kairo, .Venter mer blod
Direktøren ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Jan Egeland tror at opptøyene i Egypt vil bli enda blodigere enn det vi har sett hittil. Han tror at regimet vil bruke veldig harde maktmidler for å slå ned på demonstrasjonene, noe som vil skape økt bitterhet og sørge for at enda flere trekker til gatene.
Se grafikk over styresettene i de arabiske landene
Se lyd- og bilderapport fra Odd Karsten Tveit i Kairo fredag
- Jeg tror det vil bli enda større demonstrasjoner de neste dagene, og at enda flere vil trekke ut på gata. Stemningen i landet tok en vending etter fredagsbønnen, og man gikk til angrep på veldig viktige maktsymboler, som det nasjonale demokratiske partiets hovedkvarter, altså Mubaraks maktbase, sier Egeland til NRK.
Samtidig understreker Egeland at Mubarak har mye større styker å sette inn mot demonstrantene enn det makthaverne hadde i Tunisia. Egypts væpnede styrker regnes for å være verdens tiende største, uten at man vet nøyaktig hvor mange de er.
I tillegg disponerer Mubarak flere hundre tusen bevæpnede paramilitære i sikkerhetsstyrkene. Spørsmålet er samtidig om disse styrkene vil vende våpnene mot sine egne.
- Det er veldig vanskelig å spå et utfall av dette, sier han.
Les NRK.nos bakgrunnsartikler:
Ingen felles front
Egeland er nå spent på om demonstrantene danner en bred front og også får støtte i det brede lag av folket. Demonstrasjonene har hittil blitt ledet an av yngre demonstranter fra «internettgenerasjonen», som er mest opptatt av mer demokrati og å få en slutt på korrupsjon.
Samtidig er andre rasende av andre grunner. Fattige egyptere som synes at matvareprisene og levekostnadene har blitt altfor høye. I tillegg finnes også en tredje stor opposisjonsgruppe - nemlig landets mange islamister.
- Dersom disse kreftene forener lag er det slutt for regimet. Det er veldig uklart om man har en samlende figur. Først når de får en samlende lederskikkelse - og samtidig vet hva de vil - da vil de virkelig bli farligere, tror Egeland, som mener at Mubaraks regime har to håp:
At de store og lojale sikkerhetsstyrker slår ned demonstrasjonene, eller at de misfornøyde ikke klarer å samles om en felles sak - utover at de ønsker å styrte regimet.
Nobelprisvinner Mohamed ElBaradei, som i går ble anholdt av politiet under demonstrasjonene - har blitt trekt fram som en mulig samlende skikkelse. Egeland har liten tro på at ElBaradei kan samle folket etter å ha vært i utlendighet i 30 år.