Fatah og Hamas sier i dag de er enige om forsoning, å danne en midlertidig regjering sammen og å holde valg innen ett år.
En talsmann for Hamas sier at forsoningsavtalen vil bli formelt undertegnet under en seremoni i Egypts hovedstad Kairo om kort tid.
Dag Tuastad er sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, med Midtøsten som spesialfelt.
Foto: UiOPress fra befolkningen
– Dette skjer nå fordi ledelsen på Vestbredden og i Gaza er lydhøre overfor sine befolkninger. Det har vært et veldig press for å få en samling, sier Dag Tuastad, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, med Midtøsten som spesialfelt til NRK.
I september planlegger palestinerne å erklære en egen palestinsk stat i FN.
– Skal man dit er man helt avhengig av en forsoning mellom Fatah og Hamas For utviklingen av en palestinsk stat er dette er et gjennombrudd, det er viktig for i det hele tatt å få en framdrift for palestinerne, sier Tuastad.
PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen på sin side tror forsoningsavtalen mellom Fatah og Hamas er et uttrykk for at Fatah må forholde seg til en endret politisk situasjonen i Egypt.
– Det Egypt som støttet president Mahmoud Abbas, er ikke det som styrer lenger. Det er en ny situasjon for de Palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden og Fatah, som har lagt mye av sin politiske kapital i den gamle araberverdenen, forklarer forskeren til NTB.
Han mener at Fatah også trenger forsoning etter at den politiske balansen har endret seg.
LES:
LES:
– Skjør avtale
Dag Tuastad mener splittelsen mellom Fatah og Hamas har vært en katastrofe for det palestinske folk. Og tror at når man nå får en samling mellom partene vil det gjøre at de igjen kan begynne å drive politikk. Han tror det likevel vil være en skjør samlingavtale.
– Fordi Hamas har vært motvillig i forhold til å gi fra seg makt på Gaza. Det er motkrefter i den militære grenen av Hamas i forhold til den politiske linjen til Hamas. For de ønsker å være en motstandsbevegelse, sier Tuastad.
– I Gaza han man sett at den militære delen av Hamas har hindret den politiske ledelsen i å få gjennomført sine prosjekter. Vi så det senest da Hamas hadde forhandlet frem en avtale om å frigi av den israelske soldaten Gilad Shalit mot en frigivelse av et stort antall Hamas-fanger. Men den militære grenen, som sitter på denne fangen, nekter å inngå en slik avtale, sier Tuastad.
LES: Samtaler om fanget israelsk soldat gjenopptatt
Han mener det viser at Hamas' politiske ledelsen er et gissel av den militære grenen.
– Ved en samlingsregjering med Fatah vil også den politiske ledelsen i Hamas bli konsolidert. Fordi de vil da ha full kontroll over de palestinske militære styrkene, sier Tuastad.
Jørgen Jensehaugen er forsker ved PRIO, og spesialist på Midtøsten.
Foto: PRIOIsrael negativ til avtale
PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen tror palestinernes forhold til Israel kan bli enda mer problematisk fordi de behandler de to partiene forskjellig.
– De ser på Hamas som en terrororganisasjon og Fatah som en legitim styresmakt. Det blir vanskelig for en samlingsregjering å forholde seg til at den ene parten blir ansett som terrorister, sier Jensehaugen.
– Hamas har nok ikke noe ønske om å oppgi kontrollen over sin militante fløy. Den er en del av deres identitet, tror han.
LES:
LES:
Dag Tuastad mener det er en utfordring at Hamas-parlamentarikere har blitt fengslet av Israel.
– Dersom Hamas er med i et valg som inkluderer Vestbredden, må de ha en sikkerhet for at de kan stille til valg uten å risikere å bli fengslet, sier Tuastad.
Tuastad tror forsoningen også kan bety noe for Hamas' status ellers i verden.
– Fordi den politiske delen av Hamas skal ha gått bort fra selvmordsaksjoner fordi ledelsen ser på metoden som moralsk og taktisk uønsket. Da har man kanskje ikke den samme grunnen til å Hamas på terrorlisten, selv om de fortsatt formelt ikke anerkjenner Israel som stat, avslutter Tuastad.
