Hopp til innhold

– Gaddafis hær er nesten borte

– For hver dag som går med angrep fra den vestlig-arabiske koalisjonsstyrken så slites Gaddafis styrker ned, sier kommandørkaptein Ola Bøe Hansen.

Gaddafis soldater overgir seg

Gaddafis soldater blir omringet av opprørere etter at de måtte overgi seg.

Foto: YANNIS BEHRAKIS / Reuters

Opprørere patruljerer i ørkenen sør for Zintan

Opprørere patruljerer i ørkenen sør for Zintan.

Foto: ZOHRA BENSEMRA / Reuters
Libysk opprører skadd i Misrata

En libysk opprør fraktes på båre etter å ha blitt skadd i kamper i Misrata.

Foto: SAEED KHAN / Afp

Gaddafi startet kampene mot opprørerne med offisielt 120 000 militære ved sin side, pluss titusen innleide soldater.

Nå står maks 10 000 igjen, tror kommandørkaptein Ola Bøe Hansen ved Forsvarets Høgskole.

– Viktig brikke

– Det meste av hans militære infrastruktur er tatt ut - bombet. Og det har gått hardt ut over stridsvogner og tungt artilleri som er blitt benyttet til angrep på sivilbefolkningen.

Ikke minst i byen Misrata hvor Gaddafis styrker har terrorbombet sivilbefolkningen i to måneder, men hvor opprørerne nylig tilkjempet seg kontrollen, mener Bøe Hansen.

– I hvert fall for øyeblikket. Misrata er Libyas tredje største by og landets finanshovedstad. Byen er strategisk viktig som base for avansement både mot Tripoli i vest og Gaddafis fødeby Sirte i øst.

Ved å overta styringen i byen deler også opprørerne opp Gaddafis styrker, og deres forsynings- og kommunikasjonslinjer. Dermed blir de mer sårbare for angrep fra opprørerne.

Kommandørkaptein Ola Bøe Hansen

Kommandørkaptein Ola Bøe Hansen i Forsvarets Høgskole synes det ser ut til at Gaddafis styrker er i ferd med å svekkes betraktelig.

Foto: Forsvarets Høyskole

Bøe Hansen forteller at Gaddafi fortsatt har mange innleide soldater på sin side.

– Blant de falne på Gaddafis side er det stort sett leiesoldater fra andre afrikanske land som fra Tsjad og Niger, noe som kommer klart frem fra rapporter gitt gjennom internasjonale medier.

– Aksjonene øker i styrke

NATOs aksjon i Libya øker i styrke. De internasjonale styrkene melder om at angrepene over de opprørstunge byene Tripoli, Misrata og Benghazi er inn i en ny fase.

Etter at Muammar al-Gaddafi viste seg på TV-skjermene onsdag kveld, slo det nye bomber ned i hans kontrollerte områder i Tripoli.

Les: - Gaddafi er trolig såret

NATO har tidligere understreket at de ikke sikter sine angrep direkte mot diktatoren, men at de vil ha ham til å tre av som leder i landet.

NATO-styrkene bomber derfor fortsatt de Gaddafi-styrte områdene i hovedstaden Tripoli.

– Vi sikter ikke på enkeltmennesker, men er ute etter kontrollsentre som er sentrale i kampene, forteller offiser Claudio Gabellini - som leder NATOs operasjoner i Libya, under en pressekonferanse i Napoli tirsdag.

Les mer: – Gaddafi er ikke målet

Snart like farlig å flykte fra Libya som å bli igjen

– Gaddafis soldater flykter som sivile

Bøe Hansen tror det vil bli vanskeligere og vanskeligere for Gaddafis styrker å lykkes etterhvert som dagene går.

– Da opprørerne tok over kontrollen over flyplassen i Misrata så man at Gaddafis soldater tok av seg uniformene ved flyplassen og flyktet som sivile. Det tyder på at hæren til Gaddafi går i oppløsning, bare de absolutt mest lojale står igjen, sier Bøe Hansen.

Han tror det maks står igjen 10 000 av de 120 000 som startet på Gaddafis side.

– Mens opprørerne er kanskje 5000 eller opp mot så mye som 10 000. Styrkeforskjellen jevner seg ut for hver dag som går. Opprørerne blir også etterhvert bedre utrustet og mer erfarne.

NATO har imidlertid vært konsekvent på at det ikke skal deles ut våpen til opprørsstyrkene.

– NATO-styrkene skal beskytte sivilbefolkningen. Det er blitt klart uttrykt at det ikke blir aktuelt å forsyne opprørerne med våpen, men heller bidra med satelitt-telefoner og skuddsikre vester, i tillegg til militære rådgivere.

Det er imidlertid snakk om at Qatar har gitt våpen til opprørsstyrkene for å bistå dem i kampen mot det 41 år lange diktaturstyret til Gaddafi.

Gaddafi-støttespillere i Tripoli

Det er fortsatt mange som tilsynelatende støtter Gaddafis regime i Libya.

Foto: MAHMUD TURKIA / Afp

– Må beskytte mot heksejakt

Til tross for at opprørerne har hatt suksess flere steder i landet, tror ikke Bøe Hansen at NATO-styrkene kan trekke seg ut med det første.

For dersom Gaddafis styrker til slutt gir opp, tilsier FN-mandatet likevel at de sivile må beskyttes. Det kan være fra en eventuell heksejakt som kan oppstå mot Gaddafi-lojale i landet, forteller han.

– Vil utstede arrestordre

Den internasjonale strafferettsdomstolen (ICC) vil sannsynligvis utstede en arrestordre på Gaddafi mot slutten av måneden, ifølge Italias utenriksminister Franco Frattini.

Gaddafi på libysk tv

Gaddafi viste seg på libysk TV onsdag etter spekulasjoner om at han var død.

Foto: Reuters

Det fordrer imidlertid at aktor i ICC ber om en arrestordre, noe som ennå ikke er gjort.

Dersom det blir sendt ut en arrestordre på Gaddafi, vil det internasjonale samfunnet ha en juridisk forpliktelse til å forfølge den libyske lederen, skriver nyhetsbyrået AFP.

– Utbredte og systematiske angrep på sivile har skjedd og fortsetter å skje i Libya, inkludert drap og forfølgelse, det er forbrytelser mot menneskeheten, sier Luis Moreno-Ocampo ved Den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag.

Les også: – Gaddafi er ikke målet
Les mer: Snart like farlig å flykte fra Libya som å bli igjen

Opprørsleder i møter i Det hvite hus

Mens opprørsstyrkene lykkes mange steder i Libya blir også lederne for opposisjonen tatt godt i mot utenfor landets grenser.

Mustafa Abdul Jalil

Lederen for det libyske overgangsrådet, Mustafa Abdul Jalil, var i møter med Storbritannias utenriksminister, William Hague, i London i går.

Foto: BEN STANSALL / Afp

Lederen for opprørsbevegelsen, Mustafa Abdul Jalil, har blant annet vært i møter med Storbritannias utenriksminister i London for å drøfte støtte til de opposisjonelle.

I går utnevnte det libyske overgangsrådet nye ministrer, inkludert innenriks- og forsvarsministrer.

– Vi har nå et lag på 15 ministre, en president og en visepresident, sa visepresident Abdelhafez Ghoga, som også er talsmann for NTC i hovedkvarteret i Benghazi.

Se: Opprørerne åpner London-kontor

Med ministre og viseministre utgjør overgangsregjeringen 31 medlemmer. Mahmud Jibril er statsminister. Mustafa Abdul Jalil, tidligere en av Gaddafis ministrer, leder rådet.

I dag besøker også deler av opposisjonspartiet NTC Det hvite hus i Washington. President Obamas sikkerhetsrådgiver og andre i administrasjonen vil støtte opprørernes arbeid med å bygge opp deres internasjonale omdømme. Håpet for møtet er at også at USA skal anerkjenne dem som de legitime lederne av Libya.

Frankrike, Italia, Qatar og Gambia har allerede anerkjent NTC som den legitime representanten for det libyske folket.

Sender rådgivere inn til Benghazi

Både Storbritannia, Frankrike og Italia har nå sendt flere militære rådgivere inn til Benghazi.

Catherine Ashton i Godollo, Ungarn

EUs utenriksminister Catherine Ashton har bestemt at EU skal opprette et kontor i Benghazi for å bistå det libyske folket.

Foto: Bela Szandelszky / Ap

Og EU opplyste tidligere denne uka at de vil åpne et kontor i byen Benghazi for å støtte det libyske folket.

Der skal det jobbes for å støtte de sivile, hjelpe det midlertidige nasjonalrådet, og hjelpe til med sikkerhet og oppbygging av landet.

– De ønsker helse og utdanning, sykehjelp, sikkerhet ved grensene - støtte som vi har muligheten til å gi dem, og ønsker å gi dem, sa EUs utenriksminister Catherine Ashton, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I tillegg til det europeiske kontoret i Benghazi, har også NATO bestemt seg for å opprette en sivil post i byen for å styrke den politiske kontakten med opposisjonen i landet.

SISTE NYTT

Siste nytt