Det antas at statsminister Giorgos Papandreou kommer seg gjennom også den andre og avgjørende avstemningen torsdag ettermiddag. Nasjonalforsamlingen ga dagen i forveien grønt lys til innstrammingspakken.
I Atens gater fortsatte sammenstøtene mellom politi og demonstranter natt til torsdag, men det var senere på dagen rolig i gatene, melder nyhetsbyrået Reuters.
Men selv om regjeringen skulle komme helskinnet gjennom de to nervepirrende avstemningene, og dermed forhindre at Hellas misligholder gjelden sin med utvilsomt svært alvorlige følger, så er spørsmålet: Hva skjer nå?
- Les også:
- Les også:
Massiv motstand
Det er ikke lenger risiko for en umiddelbar kaotisk restrukturering av den greske gjelden, noe både oppgang på finansmarkeder og i eurokursen viser. Men på litt lenger sikt trues fortsatt landet av mislighold og sosial uro.
– Problemet for Papandreou er ikke nasjonalforsamlingen, det er hva som skjer utenfor: Ikke på Syntagma-plassen med noen hundre demonstranter, men i den greske befolkningen på elleve millioner, sier sjef for meningsmålingsinstituttet ALCO, Kostas Panagopoulos.
- Les også:
- Les også:
Beintøff kamp
For trass i at sparetiltakene og gjennomføringen av dem nå er vedtatt av nasjonalforsamlingen, er det stor skepsis til om hvordan det skal gå å få satt dem ut i livet med den massive motstanden i befolkningen.
Blant annet har fagorganiserte lovet beintøff kamp mot den omfattende privatiseringsplanen.
Markedet for kredittforsikring priser fortsatt inn en risiko på 80 prosent for at Hellas misligholder gjelden sin i løpet av de neste fem årene.
2.646 milliarder i gjeld
Den greske sparepakken består blant annet av utgiftskutt og skatteøkninger og har en samlet ramme på 28 milliarder euro, tilsvarende 222 milliarder kroner.
EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) har krevd at Hellas må vedta sparetiltakene før landet kan få ytterligere midler fra krisepakken som ble vedtatt i fjor.
I tillegg til sparetiltakene skal Hellas skaffe til veie 50 milliarder euro gjennom omfattende privatiseringstiltak i perioden 2011–2015.
Hellas har en statsgjeld på 340 milliarder euro som landet har store problemer med å betjene. Beløpet tilsvarer over 2.600 milliarder kroner.
Ny runde i september?
Men mange peker på at målene i den greske spareplanen er urealistiske, ifølge Financial Times.
Så det kan bli svært spennende hva som skjer når Hellas skal få neste utbetaling fra EU/IMF i september.
Foran hver kvartalsutbetaling må den greske regjeringen vise at den når målene om reduksjon av gjelds- og budsjettunderskudd, eller at den får vedtatt reformer for å komme tilbake i rute.
Så dersom Hellas ikke viser at de er i gang med snuoperasjonen, kan det fort bli en gjentakelse av denne ukens nervepirrende avstemninger.